Klimadebatt ved UiB – er tålegrensen nådd?

Ved Universitetet i Bergen foregår det for tiden en debatt om forskningsetikk og petroleumsforskning. Bakgrunnen for denne debatten er en avtale mellom Statoil og UiB der Statoil sponser forskning ved universitetet. Statoil legger seg ikke direkte opp i hva disse midlene brukes til, men «forventar at dei skal vere relevante for Statoil som har langsiktige perspektiv».

Dette har fått professor Peter M Haugan ved geofysisk institutt til å skrive en rekke leserinnlegg i universitetsavisen På Høyden, der han hevder at «forskning med formål å finne mer fossilt brensel» ikke er «forskningsetisk forsvarlig»:

I lys av at verden allerede har funnet mer enn 3  ganger så mye fossile energi-reserver (kull, olje og gass) som man kan brenne  for å holde seg innenfor 2-gradersmålet, er det et stort spørsmål om det er i  tråd med universitetets samfunnsoppgave og forskningsetiske retningslinjer å  satse på forskning omkring petroleumsleting og produksjon.

I et senere innlegg gjentar han at

Det er allerede funnet mye mer kull, olje og gass enn verden tåler.

I stedet mener han at kompetansemiljøene ved universitetet bør få fram mer «spenstige prosjekter knyttet til omstilling av verdens energiforsyning og bruk».

Debatten startet av Haugan har nå ført til at rektor Dag Rune Olsen ved UiB har sendt brev til Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitskap og teknologi (NENT):

De ber om en vurdering av etikken rundt petroleumsforskning, og om den strider mot forskningsetiske prinsipp. UiB viser blant annet til forskningsetiske retningslinjer fra NENT som blant annet nevner bærekraft, biologisk mangfold og føre-var-prinsippet.

Det snakkes om «de etiske aspektene rundt fossilt brennstoff», men Olsen er ikke fremmed for et åpenbart dilemma:

Økt energibruk i verden har hatt en svært positiv virkning på levestandarden for et stort antall mennesker i verden. Men den har og ført til økt CO2-utslipp og global oppvarming. Spørsmålet er hvordan disse dilemmaene stilles opp mot hverandre.

Hva er det verden «tåler»?

Haugans forskjellige innlegg virker en smule «billige», for å si det forsiktig. Når han hevder at det er funnet mer olje, gass og kull enn det «verden tåler», regner jeg med at han henviser til det såkalte «togradersmålet», altså å unngå at temperaturene i verden stiger mer enn to grader i forhold til førindustrielt nivå. Uten å gå i dybden på dette punktet vil jeg bare nevne at starten på den industrielle revolusjon falt sammen med slutten på «den lille istid», den kaldeste perioden på flere tusen år, og siden den gangen har temperaturene i verden steget med rundt 1 grad. Vi er altså allerede halvveis til «togradersmålet» – men hittil har den temperaturstigningen som har vært, bare vært av det gode.

Ut fra det Haugan skriver, synes det rimelig klart at det ikke bare er petroleumsforskningen ved UiB han vil ramme, men norsk oljevirksomhet i det hele tatt. Argumentasjonen er i tråd med den som har blitt markedsført av Miljøpartiet De Grønne i senere tid, særlig før stortingsvalget i fjor. Med 1 representant for MDG innvalgt på Stortinget ser ikke den norske oljevirksomheten ut til å være i umiddelbar fare, men man kan spekulere på om dette er et forsøk på å ramme norsk olje- og gassvirksomhet gjennom en «bakdør». Det vil han nok ikke klare, men dersom den nevnte komiteen skulle finne at petroleumsforskning og petroleumsutvinning er «uetisk», kan det få uante konsekvenser for det norske oljemiljøet, og ikke minst for universitetene. Antydningsvis ser jeg for meg norske studenter bli tvunget til å reise til utlandet for å få relevant utdanning, og forskningsmidler flytte etter.

Syltynn politisk og «etisk» argumentasjon

Haugan er en av mange som tar for gitt at klimaforskningens funn, i dette tilfelle «togradersmålet», framtvinger en bestemt politisk respons, nemlig å «kutte utslipp» og å slutte å bruke «fossile brensler». Men dette er en «kortreist» slutning. Som rektor Olsen påpeker, er det ikke bare å slutte å forsyne verden med dens viktigste energikilde. Sist jeg så et tall på det, sto fossile brensler for bortimot 90 prosent av verdens energibruk, og mesteparten i den lille sekken «fornybar» var kort og godt ved. Vil Haugan ta fra verden denne energien, og hva mener han i så fall skal drive landbruksmaskinene i verdens kornkamre, fiskebåtene, redningshelikopterne, strømaggregatene ved sykehusene osv osv? Realitetene er at verden ikke har noe godt alternativ til fossile brensler per i dag, kanskje med unntak av kjernekraft, som Haugan har vært kritisk til andre steder.

Som, sagt, den politiske responsen følger ikke lineært av et «togradersmål», selv om man tilhører dem som tror at vi sitter på en slags «termostat» som betjener verdens klima. Det finnes andre politiske alternativer: Ett av dem er kort og godt å ikke gjøre noe – foreløpig. Et annet er å gjøre ting som er «vinn-vinn» – ting som er bra uansett hva som skjer med klimaet, som å forske på alternative energikilder (noe som jo allerede gjøres), heller enn å kaste haugevis av penger etter håpløse «månelandinger» eller symbolpolitikk som elektrifisering av sokkelen. Videre er det alltid lurt å ta høyde for at værfenomener som har skjedd tidligere, vil skje igjen, og gjerne verre. Vi har alltid tilpasset oss klimaendringer og vil alltid måtte gjøre det – helt uavhengig av hva disse klimaendringen skyldes.

Klimadebatt i universitetsmiljøet

Haugans utspill har vakt reaksjoner i universitetsmiljøet. Professor Tanja Barth ved Kjemisk institutt har skrevet et innlegg der hun erklærer seg som klimaskeptiker, og anfører en del kjente ankepunkter mot den såkalte «Konsensus». Hun tar imidlertid ikke opp noen av de problemstillingene jeg nevner ovenfor – at det ikke automatisk følger av klimaforskningen at vi må redusere verdens tilgang på dens viktigste energikilder, eller fordyre energi generelt. Dyrere energi vil gjøre det meste dyrere. Det kan umulig være godt nytt for den delen av verdens befolkning som lever på en dollar om dagen.

Eystein Jansen ved Bjerknessenteret har svart, med henvisning til «konsensus» og de sedvanlige påstandene om at Barth «og likesinnede» «misforstår» og bygger på «myter». Det er ikke noe som tyder på at Jansen er særlig bekymret for de store potensielle skadevirkningene av dette stadig gjentatte hastverket med å gå over til «andre energikilder enn de fossile», både for universitetene, norsk oljevirksomhet og verdens fattige.

Uansett er det godt å se at debatten ikke er «over». Det politisk korrekte klimasynet har i stor grad fått dominere universitetsmiljøet uutfordret i mange år nå, i hvert fall ut fra mine anekdotiske observasjoner. Så kanskje man bør takke Haugan for å ha provosert hittil tause tvilere i akademia til å «komme ut av skapet».

Advertisements

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s