Haugan og den smale sti

Universitetsavisen På Høyden har intervjuet professor Peter M Haugan, som vil trappe ned norsk oljeutvinning. De spør ham «kva meiner han er den smale sti for UiB-forskarar?»

Jeg forstår det slik at det er Haugan som i stor grad er opphavsmannen til den debatten som nå pågår om petroleumsforskning – og altså oljeutvinning – på UiB.

Det er et tankevekkende intervju, som jeg anbefaler å lese. Jeg har prøvd å «lese litt mellom linjene» for å få tak i hans «ide», eller «tenkesett» (ikke i en ond mening) generelt, altså hva som dypest sett driver ham til å ta dette initiativet.

Haugan fremstår ikke som en fanatiker eller ekstremist. Han virker nokså alminnelig og er rund i kantene. Det politiske og forskningspolitiske prosjektet hans er imidlertid temmelig radikalt, og vil berøre både hans eget alma mater og andre høyere læresteder i landet – men i tillegg vil det også berøre Ola og Kari. Er det noen tvil om hvorfor dette landet er blitt så velstående siden 1970-årene? Det såkalte Petroleumsfondet, nå Statens pensjonsfond utland, tilhører det norske folk, og vi sitter på dem takket være at vi har stelt oss klokt i forhold til mange andre oljeproduserende land både med å sørge for at inntekter kommer fellesskapet til gode og med å bygge opp teknologi og ekspertise og insistere på oppbygging av dette fra begynnelsen av. Som et resultat har vi mange flinke folk og mange arbeidsplasser med ringvirkninger langs kysten. Pengene finansierer også utdanningsinstitusjoner, både indirekte via skattepenger og direkte gjennom den aktuelle avtalen mellom universitetet og Statoil.

Så det skal gode argumenter til for at landet skal legge ned sin lukrative melkeku. Har Haugan slike argumenter?

Det ene premisset

Hele Haugans argumentasjon synes å bygge på ett eneste premiss: At fossilt brensel er av det onde. Dette mener han åpenbart implisitt – han sier det ikke direkte i intervjuet – følger «lineært» av klimaforskningens funn av at utslipp av CO2 vil føre til katastrofale klimaendringer en eller annen gang i fremtiden. Slik jeg leser ham, vil dette skje på «kort eller mellomlang» sikt.

Men da har han for det første bundet seg til masten på et skip som seiler i et svært så opprørt hav for tiden. Det har ikke vært noen signifikant global økning i temperaturene de siste 15-16-17 årene (tallet varierer etter hvem du spør), og det er nå i ferd med å gå opp for de fleste at «state of the art» klimaforskningen, som oppsummert av Klimapanelet, i realiteten ikke har noen forklaring på hvorfor denne «pausen» i global oppvarming har oppstått. En rimelig konklusjon er at usikkerheten i denne forskningen er så stor at de i realiteten ikke kan si noe sikkert om et menneskelig bidrag til verdens temperaturer – av den enkle grunn at de ikke forstår hva som er naturlig variasjon.

Og for det andre går han inn for en «løsning» – som ikke er noen løsning – på et problem av enorme dimensjoner: Mesteparten – bortimot 90 prosent (jeg har sett litt forskjellige tall) av verdens energiproduksjon skjer med fossilt brensel: Kull, olje og gass. Denne energiproduksjonen, som rektor Olsen er inne på et annet sted, har bidratt i stor grad til å gi menneskene i verden den eksepsjonelle velstands- og velferdsutviklingen som har skjedd siden den industrielle revolusjon, og er blant de viktigste grunnene til at besteforeldrene i deres klimaaksjon fikk se sine barnebarn, for å si det litt polemisk – vi har billig og pålitelig energi å takke for den dramatiske økningen i forventet levealder i verden. Som klimaforskeren John Christy sier det: «Jeg har bodd i Afrika. Uten energi er livet brutalt, og kort.»

Tallfattig

Haugan stiller ikke opp noe alternativ for verden. Til naturviter å være er også intervjuet og hans forksjellige innlegg bemerkelsesverdig fattige på tall. Er han for eksempel klar over at bruken av kull øker i Tyskland, blant annet fordi de store subsidiene til «fornybar» energi har gjort det ulønnsomt å produsere strøm med olje og gass? Sol- og vindenergi er intermittent – de lager ingen strøm når solen ikke skinner eller når vinden ikke blåser – eller blåser for kraftig. Derfor må man ha beredskapsstrøm – og dette er altså nå kullkraft. Det burde være et tankekors for Haugan at når olje og gass og energi generelt blir dyrere, er det bare kull som kan konkurrere.

Satsingen på fornybar energi i form av sol og vind har ført til problemer for dem som har gjort det. Strømprisen i Spania er doblet på ti år, og de «grønne» jobbene viste seg å være en luftspeiling. (Det kan riktignok argumenteres med at fordyringen av energien har skapt arbeidsplasser: I Kina og USA.) I tilegg er det en rekke miljøspørsmål knyttet til vindturbinene, spesielt i forhold til store og truede rovfugler.

I Tyskland har økte strømpriser gjort at fattige mennesker tjuvhogger ved i skogen, og fra England er det rapportert om minstepensjonister som fyrer med bøker kjøpt på billigsalg.

Haugan nevner ikke noe av dette.

Selvmotsigelser

Han hevder at når det er slutt på konsesjonene, kan vi selge teknologikunnskapen vår til andre land, der olje fortsatt utvinnes. Dette resonnementet ser imidlertid umiddelbart litt «kortreist» ut: Er det ikke nettopp denne teknologiutviklingen, i form av petroleumsforskning, han går inn for å avskaffe?

En annen selvmotsigelse er at han vil «prioritere» utvinning av olje og gass som er funnet i fattigere land i Afrika – men hvis fossilt brensel skaper klimakatastrofe, hvordan kan det fossile brenselet vite hvem som utvinner det – og hvem som kjøper og brenner det?

Konklusjoner

Haugan vil avvikle norsk oljeproduksjon uten å ha noe alternativ å tilby, verken for vårt eget land eller for brukerne av de produktene vi selger. Hastverket hans med å gjøre dette står ikke i forhold til hva som er status for klimaforskningen per i dag, men verre er det at et slikt hastverk har potensial for å skape store skadevirkninger for svært mange mennesker i verden, og nei, jeg tenker ikke på dem som eventuelt må droppe en sydentur.

Haugan sier at «ein forskar skal skifte standpunkt om det kjem ny kunnskap om emnet» – men en så dramatisk beslutning som å nedlegge oljevirksomheten kan ikke, eller bør ikke, følge de åpenbart usikre og lunefulle sprangene som en så ung og høyst usikker vitenskap som klimaforskningen kan finne på å gjøre. For øyeblikket ser den ut til å være avhengig av været.

Videre gjør Haugan petroleumsforskning og oljeutvinning til et «etisk» spørsmål. Det er det ikke, det burde være rimelig innlysende at spørsmålet om verdens viktigste energikilder først og fremst er teknologisk. Det vil derimot bli et etisk spørsmål dersom verden, i forlengelsen av hans synspunkter, nektes tilgang til mesteparten av sin livsviktige energi, og at denne energien dermed blir både dyrere og vanskeligere tilgjengelig i likhet med alt den bidrar til å produsere og transportere, herunder mat. Men i så fall er det Haugan som har forvillet seg ut på den uetiske siden av den omtalte «smale sti».

Advertisements

One response to “Haugan og den smale sti

  1. Jeg tolker Haugans «tallfattighet» som et symptom – et indirekte tegn på manglende realisme i argumentasjonen, men desto større idealisme, bygd på hans forestilling om hva klimaforskningens framskrivninger dikterer.
    Idealisme alene er imidlertid ikke en forutsetning for at et prosjekt skal være nyttig eller komme verden til gode. Det holder kanskje med å minne om det gamle ordtaket: «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s