Haugans korthus

Peter M Haugan har i en lang rekke innlegg argumentert for at norsk olje- og gassutvinning er «uetisk».

Hans premiss er at bruk av fossilt brensel (olje, gass og kull) vil føre til klimaendringer som er farlige for verden, totalt sett.

Men dette er i realiteten et korthus av antakelser:

Antakelse 1: Bruk av fossilt brensel vil gi klimaendringer i form av global oppvarming.

Antakelse 2: Disse hypotetiske klimaendringene er farlige, katastrofale, eller i hvert fall av det onde.

Antakelse 3: Fordelene ved fossilt brensel, som er tilgjengelig, rimelig og pålitelig som energikilde, må oppveies av ulempene ved å bruke det.

Antakelse 4: Vi vil kunne framtvinge teknologiske framskritt ved å legge byrder på og/eller avvikle bruk av fossilt brensel. En slik politikk vil kunne gjennomføres uten at det oppstår større etiske dilemmaer, for eksempel ved at energi blir dyrere og vanskeliger tilgjengelig og dermed hindrer utvikling og bedre levekår for de fattige i verden.

Antakelse 5: At Norge ut fra et rent «etisk» ståsted skal kunne «gjøre en forskjell» for hele verden ved å avvikle sin lukrative petroleumsvirksomhet, uten noen form for internasjonale avtaler om at andre skal gjøre det samme.

Til dette er å si…

For antakelse 1: Klimaforskningen er ung i sin nåværende form og i stadig utvikling. Anslagene av hvor «følsomt» klimaet er for CO2 forandrer seg, og i tillegg er det slik at kull, olje og gass – i den rekkefølgen – tilsvarer en «avkarbonisering» av energiproduksjonen. USA er et av de få landende som har «kuttet» sine CO2-utslipp, takket være den nye skifergass-boomen. Og dagens situasjon for klimavitenskapen er at de ikke har forutsett den «pausen» som pågår i den «globale oppvarmingen». Dataene viser tydelig at mens CO2-innholdet i atmosfæren fortsetter å stige, holder temperaturene seg uendret. Mens tilhengerne av klimarørsla – aktivistene – kommer med ad hoc-forklaringer om at «varmen har gjemt seg i havet (eller dyphavet)», er den uunngåelige konklusjonen at klimaforskerne ikke forstår verken de naturlige klimasvingningene godt nok, og kan derfor heller ikke si noe fornuftig om et eventuelt menneskelig bidrag som er solid nok til å bygge noen drastiske politiske tiltak på.

Konklusjon: Klimaforskningen er uferdig, usikker og i rask utvikling i takt med hva observasjonene forteller oss. Den kan per i dag ikke begrunne så drastiske samfunnsinngrep som det her er snakk om.

For antakelse 2: Temperaturene i verden har steget med en grad eller så siden «Den lille istid». Dette var en kald periode med frost, sviktende avlinger og hungersnød i Europa. Den gang som nå fikk menneskene skylden, men den gangen plukket de riktignok bare ut «heksene». Man skal være rimelig blind for ikke å se at den oppvarmingen som har vært siden den gang, har vært av det gode – en klar «klimaforbedring».

Men ingen ting tilsier at dersom vi når «togradersmålet», altså at temperaturene i verden stiger med ytterligere en grad, bare og nødvendigvis vil være av det onde. Noen snakker om områder som åpnes for jordbruk og matproduksjon, en klar fordel for en verden som fortsatt vil ha flere munner å mette de neste 50 år eller så før folketallet stabiliserer seg.

Konklusjon: Vi vet ikke om effektene av en global oppvarming vil være positive eller negative. Det er meningsløst å gå inn for en radikal politikk når vi ikke vet om den vil få positive eller negative konsekvenser. (Det vi imidlertid kan være rimelig sikre på, er at den vil få negative konsekvenser for norsk økonomi, det norske samfunnet og norske universiteter.)

For antakelse 3: Verden er avhengig av fossilt brensel. Det er ikke tilfeldig at Norge har blitt rikt på å selge det, for det er etterspurt på grunn av sin pris, sin mobilitet og sin pålitelighet. Fossilt brensel har en stor del av æren for at verden har utviklet seg så godt som den har. Stadig flere mennesker får del i den velstands- og velferdsutviklingen som har vært i verden i mange mange år nå, til tross for pessimistenes spådommer på 60- og 70- tallet (og fortsatt i dag). Noen ser «overbefolkning» som et problem i verden, men de synes å være blinde for at bedre økonomiske kår, utdanning til kvinner, bedre helsestell med lavere spedbarnsdødelighet som følge, bringer fødselstallene ned og peker på en stabilisering. Tilgang på rimelig energi er en betingelse for denne utviklingen.

Konklusjon: Å fjerne verdens viktigste energikilde vil skape problemer for fremskrittet i verden, herunder for befolkningsutviklingen.

Antakelse 4: Teknologiske framskritt kan ikke vedtas som en «resolusjon». De foregår ofte sprangvis, i form av en heldig og/eller dyktig oppdagelse, og gjerne slik at nye løsninger som er bedre, billigere og mer rasjonelle utkonkurrerer mindre optimale løsninger. Ingen ting ville ha vært bedre nyheter for verden enn nye, rimelige, pålitelige, tilgjengelige og miljøvennlige energikilder. Problemet er at de fortsatt ikke er der, med et mulig unntak for kjernekraft. Å forske på dem er fint og «etisk», men i den virkelige verden kan man ikke bytte ut en bolle ris med et måltid som ikke finnes annet enn som et ønske. Det ville ha vært «uetisk».

Konklusjon: Verden er avhengig av pålitelig og rimelig energi, og det kan ikke være «etisk» å fjerne en av disse kildene uten å ha noe å sette i stedet.

Antakelse 5: Norge kan ensidig velge å avvikle sin petroleumsvirksomhet og sin petroleumsforskning fra 2020 med alle de problemene det innebærer for det norske velferdssamfunnet og en masse miljøer, arbeidsplasser og ringvirkninger fra Oslo Børs, rundt hele kysten og opp til Finnmark. Prisen er høy og gevinsten minimal eller ikke-eksisterende: Andre land med oljeressurser vil antakelig rimelig enkelt kunne erstatte den norske produksjonen av olje slik at verdensmarkedet blir omtrent uendret. For gass er det muligens litt annerledes: Europa importerer det meste av sin gass fra Russland men liker det ikke så altfor godt. Et vennligsinnet Norge med stabile forhold er nok mer tiltrekkende, så lenge prisen er akseptabel. Så spørs det også hva europeisk skifergass har å by på: Skifergassen har endret det energipolitiske bildet i Nord-Amerika og dermed også det geopolitiske energibildet. USA er blitt attraktivt som et sted å flytte produksjon til fra Europa. Også her ser vi raske endringer på gang, for bare noen få år siden så det ikke slik ut.

… og hvor mange milliondeler grader Celsius redusert oppvarming i verden – av det onde eller gode – vil et slikt ensidig norsk initiativ innebære?

Konklusjon: Hva Norge finner på vil ha liten betydning utover et ønske om å gjøre vårt lille land til et slags «ideologisk fyrtårn» i verden.

Det er kanskje en slags moralsk trøst for forskere som hygger seg med å fly verden rundt for å utveksle «etiske tanker» om CO2 – samtidig som de vet at de bidrar til nettopp det de advarer mot – men de er sannsynligvis like lite interessante for en nygift sveiser fra Stord som de er det for en fattiggutt fra Rio.

Haugan bygger opp sitt korthus med stø hånd, og det trengs nok. Kanskje noen bør åpne et vindu mot den andre verden – den som er utenfor akademias rettroenhet  –  og se om det tåler et vindpust.

Advertisements

2 responses to “Haugans korthus

  1. Peter M Haugan

    Hvem er Klimagrasrota?
    Hvorfor skriver du/dere på egen nettside og ikke i medier der dere lettere sees og der debatten går? Helt tilfeldig at jeg snublet over denne.

    • Hei Peter M Haugan og takk for kommentar.
      Klimagrasrota er en blogg, nystartet som du kanskje ser, av en som inntil videre foretrekker å være anonym.

      Tittelen på bloggen er begrunnet med at jeg oppfatter den såkalte «klimakrisen» som en ideologi først og fremst sprunget ut av «eliten», politikere, intellektuelle og akademikere (og prester for den del), og ikke som noe som har sin opprinnelse i alminnelige mennesker og deres gjøren og laden og problemer. Jeg ønsker å se på fenomenet nedenfra – eller utenfra – disse kretsene.

      Fra visse hold ble det for en tid tilbake meldt at «debatten er over», og til og med noe med at det skulle være umoralsk å tvile. Men debatten raser som aldri før, til tross for slike autoritære forsøk på å kvele den. Ditt eget initiativ på UiB er forresten en så god dokumentasjon som noen på at den lever. 🙂

      Denne lille kroken av verden er bare mitt beskjedne bidrag, der jeg håper å komme med både nyheter og synspunkter som kanskje ikke kommer så godt fram i vanlige medier. Forutsatt tid og krefter.

      Og PS: Min eneste befatning med «oljen» er at jeg har noen liter på bilen og er medeier i et digert pensjonsfond som investerer i utlandet. 🙂

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s