Chandler, Hygen og fortellingens dynamikk

Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt kommenterer brannene i Trøndelag til Dagsavisen, og «tror nesten ikke sine egne øyne«.

Det overraskende for Hygen er at det er så tørt. Det er kanskje ikke så rart, når vi gjennom mediene har hørt i en del år nå at klimaet skal bli «varmere, våtere og villere» på våre kanter.

Hygens kommentar er imidlertid at det kan være «en liten mulighet» for at de nåværende forholdene er «klimaskapt».

«Klimaskapt» er forresten et ord jeg aldri har sett før. Selv trodde jeg at «klima» var noe sånt som «gjennomsnittsvær over en viss periode», presentert som statistikk. Men nå er altså verden snudd opp ned, og det er værstatistikken som bestemmer været og ikke omvendt.

Men det er nå en liten digresjon… Hygen sier videre at

Resultatene av vår forskning gjør at vi egentlig forventer at det skal bli varmere og våtere og at det er ventet bare mer av vinternedbøren. Men vi har en stor joker, og det er isen i nord og hvordan isen i Arktis kan påvirke værsystemene over Norge slik at vi kan få helt andre, dominerende systemer: Men der er vi helt i utkanten av forskningen og vet ikke svaret foreløpig, sier Hygen.

Så i stedet for å innrømme at de tidligere spådommene om «varmere og våtere» kort og godt kan vise seg å være for skråsikre, bruker Hygen «Marlowe-trickset», det berømte rådet fra Raymond Chandler til verdens krimforfattere:

When in doubt, let a man come through a door with a pistol in his hand.

Selvfølgelig, og for å være litt rimelig, så sier jo Hygen at de ikke vet svaret. Men det er slående hvor mye enklere det er å ty til luftige spekulasjoner, og kanskje særlig nå etter at isen i Arktis hentet seg kraftig inn igjen i fjor, enn å si det aller mest enkle og innlysende:

Vi kan ha tatt feil.

Men da ville kanskje «fortellingen», eller «the narrative», som det gjerne heter i den moderne klimaideologien, ha stoppet opp og tapt framdrift – og dermed også leserens interesse, akkurat som i de kriminalromanene som Chandler var så bevisst på dynamikken i.

«Fortellingen» pleier å slutte med at klimaendringer er «vår» feil. Ikke helt ulikt romaner skrevet av nyfrelste maoister på 70-tallet, som pleide å slutte med at «helten» stilte seg opp på et gatehjørne for å selge Klassekampen.

Så nå har Hygen (foreløpig!) berget sin klimaroman ved hjelp av et godt tricks fra andre røverromaner. Det kan innvendes at alle vet hvordan fortellingen slutter, slik som i maoistromanene fra 70-tallet, men dette er muligens en smule korttenkt hvis man tenker på hvordan fortellingen fortsatte etter at selve boken sluttet –  nemlig at «fortellingen» ble irrelevant.

Men det skal nok skrives noen kapitler til før dette skjer med «klimaromanen».

Advertisements

2 responses to “Chandler, Hygen og fortellingens dynamikk

  1. Først vil jeg benytte anledningen til å takke for og gratulere med et glimrende initiativ ved å starte Klimagrasrota. Ønsker hell og lykke på veien mot redelig klimaopplysning!

    Takk også for dette gode stykket som vel handler om diverse klimahersketeknikker fra det etablerte klimaetablissementet.

    Men det skal nok skrives noen kapitler til før dette skjer med «klimaromanen».

    Jeg mistenker at alle kapitlene allerede er skrevet hvis det er Hygen et als klimaroman en har i tankene. Her, her, og her.

    Alle ‘ismer ligner hverandre, klimaismen intet unntak.

    • Takk for det Jostemikk.

      Nå var det ikke min mening å gjøre noen sammenligning av klimaforskerne og maoister, eller å insinuere at de (eller Hygen) er tilhengere av totalitære løsninger, men bare å trekke en parallell mellom «fortellingen» og visse bøker fra 70-tallet der handlingen virket å være et forsøk på å forklare konklusjonen.

      Alle analogier har imidlertid sine begrensninger, og jeg ser ikke noe i det Hygen sa som tyder på at han er ekstremist. Jeg vil fraråde å fremsette slike insinuasjoner mot folk uten dokumentasjon, for resultatet vil bare bli at det blir du selv som fremstår som ekstrem.

      Analogien til Chandlers råd til krimforfattere er at en fortelling, slik som den om menneskeskapte klimaendringer, trenger dynamikk for å komme videre, ellers går den i stå, og «leseren», altså folk flest, og kanskje enda verre beslutningstakere, mister interessen. «Mannen med pistolen» kan f.eks. være et uvær på Filippinene, mildvær i Norge om vinteren eller at været er varmt et eller annet sted på kloden. Alt dette i mangel av framskritt i selve vitenskapen, «nye beviser» og for tiden framfor alt at «pausen» tar slutt.

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s