Gates tar oppgjør med malthusianerne

Bill Gates var på gjest på Skavlan nylig. Jeg er ikke fast seer av dette programmet, så jeg oppdaget Gates litt for sent til å få med meg hele intervjuet, og tenkte at jeg skulle finne det på nettsidene til NRK etter hvert… hvilket ikke ble noe av, så travle dager som jeg har for tiden.

I stedet snublet jeg over det årlige nyhetsbrevet til ekteparet Gates, via nettavisen Spiked.

Det årlige nyhetsbrevet fra Bill og Melinda Gates er forfriskende lesning. Det tar opp og avliver 3 «myter»:

1. At Afrika (og enkelte andre land i den tredje verden) er dømt til å forbli fattige

2. At utviklingshjelp ikke nytter, og

3. Å redde liv fører til overbefolkning.

Gates skriver svært fornuftige ting og kommer med tankevekkende informasjon om de to første punktene, slik som om utviklingshjelp, der han argumenterer for fornuft i forhold til anklagene om korrupsjon, tyveri av penger av korrupte personer i mottakerlandene:

The horror stories you hear about—where aid just helps a dictator build a new palace—mostly come from a time when a lot of aid was designed to win allies for the Cold War rather than to improve people’s lives. Since that time, all of the actors have gotten much better at measurement. Particularly in health and agriculture, we can validate the outcomes and know the value we’re getting per dollar spent.

Gates er opptatt av alle liv som er reddet, sykdommer som er utryddet eller så godt som utryddet, osv. Han peker på de enorme fremskrittene som er gjort i verden løpet av hans liv (og i mitt – vi er omtrent jevngamle), som at antallet ekstremt fattige er halvert, at forventet levealder har økt,

Men det er særlig punkt 3 – det han skriver om «overbefolkningen», eller myten om den – som jeg finner mest interessant, eller kanskje særlig når den knyttes sammen med de to andre punktene til en helhet. Med sin fremtidsoptimisme og sin menneskevennlighet står den i skarp kontrakt til malthusianerne:

Controlling the population of the poor countries labeled the Third World became an official policy in the so-called First World. In the worst cases, this meant trying to force women not to get pregnant. Gradually, the global family planning community moved away from this single-minded focus on limiting reproduction and started thinking about how to help women seize control of their own lives. This was a welcome change. We make the future sustainable when we invest in the poor, not when we insist on their suffering.

Han peker på det samme faktum som både jeg (andre steder), Matt Ridley og mange andre har pekt på i disse debattene: Høy spedbarnsdødelighet fører ikke til større befolkningsvekst – det er det motsatte som er tilfelle.

Befolkningsveksten i verden er som kjent i ferd med å avta nettopp på grunn av disse tingene, og som en litt artig spissformulering siterer Gates professor
Hans Rosling ved Karolinska Instituttet:

The amount of children in the world today is probably the most there will be! We are entering in the world of the Peak Child!

Andre faktorer likestilling og utdannelse til kvinner, og teknologiske framskritt innen prevensjon.

Og personlig finner jeg det pussig at hver gang jeg har sett noen begynne å jamre seg om «befolkningsbomben» nevnes aldri følgende, som jeg også har sett fra helt andre kilder:

More than 200 million women say they don’t want to be pregnant but aren’t using contraceptives.

Gates er utviklingsoptimist, og konkluderer:

In this version of the future, currently poor countries are healthier, richer, and more equal—and growing sustainably. The alternate vision summed up by the Malthusian myth—a world where sustainability depends on permanent misery for some—is a misreading of the evidence and a failure of imagination.

Saving lives doesn’t lead to overpopulation. In fact, it’s quite the opposite. Creating societies where people enjoy basic health, relative prosperity, fundamental equality, and access to contraceptives is the only way to secure a sustainable world. We will build a better future for everyone by giving people the freedom and the power to build a better future for themselves and their families.

Som sagt, dette var forfriskende. Gates’ tilnærming er å bry seg om menneskene i verden, i stedet for å se dem som en ondartet sykdom som Gaia er «smittet» med, slik de mer ekstreme avartene av miljøideologien gjør. Gates-paret er derimot optimister og ser menneskene som en ressurs, slik at et barn som overlever i dag vil være med på å løse fremtidens problemer.

Det slår meg at denne tankegangen har sammenheng med ordene til rektor Dag Rune Olsen i anledning debatten om hvorvidt petroleumsforskning er «uetisk»:

– Økt energibruk i verden har hatt en svært positiv virkning på levestandarden for et stort antall mennesker i verden. Men den har og ført til økt CO2-utslipp og global oppvarming. Spørsmålet er hvordan disse dilemmaene stilles opp mot hverandre.

Det ville undre meg om ikke det første utsagnet kan sies med langt større sikkerhet enn det siste, sett i lys av den siste tidens utvikling, eller kanskje heller mangelen på en slik, innen klimaforskningen/klimadebatten. Som Judith Curry nylig hevdet, og som klimaforskeren John Christy sier i et intervju:

The comparison of model output with observations indicates we have much less understanding than what is needed to predict it with any confidence. I certainly don’t see the predictive skill necessary for policy determination.

Med rene ord: Klimaforskningen er for usikker til at den kan brukes som grunnlag for viktige politiske valg. Hvordan den da skal kunne danne grunnlag for etiske valg, som innebærer å trekke ressurser bort fra Gates’ formål og til et formål som er høyst usikkert – uten en gang å vurdere hvilke negative følger en slik omlegging kan få, som å gjøre energi dyrere – er et mysterium for dette medlemmet av grasrota.

 

Jeg har pekt på noen tankekors og punkter i de aktuelle debattene om malthusianisme, grønn ideologi og den aktuelle debatten om petroleumsforskning og etikk ved UiB. Kanskje noen synes de er usammenhengende, men for meg synes de å inngå i en større ideologisk debatt og i tidens «zeitgeist», som virker preget av at det gjelder å ha de politisk korrekte meningene, der også den «rette» meningen om klima inngår.

Bill og Melinda Gates ber folk hjelpe til for å «stoppe myten». Dette er mitt beskjedne bidrag.

Advertisements

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s