Skråsikkerhetens kjøpmenn

Naomi Oreskes blir ofte sitert i klimadebatten. Hun er medforfatter av en bok som heter «Merchants of Doubt», eller «Tvilens kjøpmenn».

Jeg har ikke lest den, men Oreskes’ argument synes å være at tvil, eller skepsis om man vil, er en ting som er «markedsført», eller brakt til torgs, i klimadebatten ved hjelp av penger fra «Big Oil», analogt med tobakksindustriens tidligere motstand mot politiske tiltak mot røyking, og selvfølgelig, at dette er moralsk forkastelig og/eller uetterrettelig og/eller fordervet/korrupt, og ikke minst at dette nødvendigvis medfører at klimaskepsis – eller klimatvil – ikke kan tas hensyn til i den politiske kampen som Oreskes fronter.

Men et lite påaktet aspekt ved dette er det som er påpekt av Ben Pile på bloggen Climate Resistance, nemlig at utgangspunktet for klimapolitikken har vært selve prinsippet om tvil – at man for sikkerhets skyld tar høyde for at vi kan få farlige klimaendringer i fremtiden på bakgrunn av klimaforskernes funn.

Med andre ord bygger klimapolitikken på usikkerhet/uvisshet. Altså på tvil.

Oreskes’ argumentasjon biter dermed seg selv i halen når hun angriper «tvilens kjøpmenn», fordi det er nettopp tvil som er selve utgangspunktet for de politiske konklusjonene som i dag mange trekker av klimaforskningen.

Følgelig kan det argumenteres for at Oreskes er «skråsikkerhetens kjøpmann», eller at hun er en historiker som jobber med å skrive om historien.

Advertisements

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s