Spørsmålet

Judith Curry skriver om talen som den amerikanske utenriksministeren John Kerry holdt i Jakarta nylig, og som hun kunne tenke seg å gå i rette med, men har ikke tid.

Det er lett å forstå hvorfor Judith Curry ikke greier å finne tid. Kerrys tale er en lang tirade med dommedagsretorikk ispedd sleivspark til politiske motstandere og til og med forskere han ikke liker, eller antakelig de med resultatene han ikke liker. Disse følelsesladde ingrediensene rører han sammen med en del feilaktige påstander som åpenbart er uten vitenskapelig dekning, som for eksempel der han blander inn tyfonen på Filippinene i klar strid med det som er status for kunnskaper og observasjoner om temaet. Resultatet er en heller udelikat suppe, der alle som er uenig i Partilinja, forsøkes svertet med at de hører til blant dem som tror jorden er flat.

Høres ikke mye «vitenskapelig» ut for mine ører – jeg ville heller ha sagt at han burde skaffe seg flinkere folk til å skrive talene sine, med mindre han faktisk ønsker å stigmatisere rundt halvparten av sitt eget folk, og seg selv i deres øyne.

Likevel sier han slike ting som at «vitenskapen er entydig»:

This is not opinion. This is about facts. This is about science. The science is unequivocal. And those who refuse to believe it are simply burying their heads in the sand.

Vel, som kjent er fakta at det ikke blir noe varmere i verden for tiden. Og at klimaforskernes modeller har bommet på målet låvedøren. Og at vi ikke har fått flere eller kraftigere orkaner. Og at det er liten eller ingen utvikling å spore i annet ekstremvær også, som rapportert av Klimapanelet for et par år siden.

Bare for å ta noe. Og selvfølgelig haster det som bare f.. Slik det alltid har gjort, gjesp.

I kommentarfeltet stiller Steven Mosher spørsmålet:

How many scientists will correct Kerry’s mistakes?  you know when a scientist sees something they have to speak

Dette har jeg også lurt på mange ganger: Når klimaaktivister lirer av seg de vanvittigste ting, slik som en engelsk avis her for en tid siden, som påsto at havet var blitt «surt» og «giftig», og at «fisken gisper etter livet», og later som om dette har dekning i vitenskapen, hvorfor ser vi ingen forskere som er ute i mediene og korrigerer og realitetsorienterer dem aldri så lite?

Å ja, jeg glemte det – det kommer selvfølgelig an på om vedkommende støtter den politiske «Saken» eller ikke. De er ganske kjapt ute for å «korrigere» folk med et syn eller vitenskapelige funn som avviker fra «Saken», eller «Partilinja».

Det er blant annet slike ting som gjør at det er så lett å få øye på at «Saken» eller «Linja» er virkelig nok, og at mange av de mest kjente klimaforskerne ikke er til å skille fra vanlige politiske aktivister. Eller omvendt.

Et interessant spørsmål er hvordan denne situasjonen har oppstått. Jeg har en gryende mistanke om at de til tross for at de har tatt et bevisst valg, som i hvert fall for noen av dem antakeligvis handler om å «frelse planeten» og ikke bare om å dyrke egne karrierer, ikke har noen god forståelse av samspillet mellom vitenskap, politikk og aktivisme.

Advertisements

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s