Kvinner og klima

Litt seint ute med kvinnedagen, men så er jeg jo også feil kjønn.

Klimadebatten generelt ser ut til å være mest en mannegreie. Kjeklingen på diverse nettfora ser ut til å være dominert av menn. Dette gjelder også internasjonalt.

På den andre siden er det noen kvinner som har gjort seg svært bemerket, og kanskje særlig på den skeptiske siden og/eller blant dem som kalles «lukewarmers»:

Jennifer Marohasey fra Australia er biolog med «upopulære meninger om en rekke miljøspørsmål». Hun er åpenbart en uredd kvinne:

Whistleblower
During 2002-2003 Jennifer documented her concerns with the World Wild Fund for Nature (WWF) ‘Save the Reef Campaign’ including the perverse influence of this campaign on public policy in a long review entitled ‘WWF Says Jump, Government’s Ask How High” and short piece for the IPA Review in March 2003 entitled, ‘Deceit in the Name of Conservation’.

Fra Australia er også Jo Nova, som har en svært kjent skeptisk klimablogg. Hun har en universitetsgrad i mikrobiologi og molekulærbiologi og er innehaver av et vitnemål i vitenskapskommunikasjon.

Hun har skrevet «Skeptikerens håndbok», som er oversatt til en rekke språk, også norsk.

I Canada finner vi journalistene Donna Laframboise og Hilary Ostrov. Førstnevnte er kjent for sine kritiske bøker om Klimapanelet, særlig «The Delinquent Teenager», som også er oversatt til norsk med tittelen «Den oppblåste tenåringen»:

Lucia Liljegren holder til i USA. Hun er utdannet ingeniør, betegnes gjerne som «lukewarmer» og skriver bloggen The Blackboard. Lucia er mild og vennlig i formen og blogger også om strikking, men hennes logikk kan få et barberblad til å virke sløvt. Takket være hennes vennlighet er bloggen The Blackboard et av få møtesteder for ulike syn i klimadebatten.

Judith Curry, USA, er på sin side en «mainstream» klimaforsker som i senere år har uttalt seg kritisk og skeptisk til Klimapanelet og den tilhørende aktivismen fra en del klimaforskere, slik som Michael Mann. Hun startet for et par år siden bloggen Climate Etc. der både «skeptikere» og «alarmister» debatterer, og som praktisk talt fra dag 1 ble et «must» for den som ønsker å holde seg orientert om klimadebatten.

Til slutt må det nevnes at professor i kjemi ved Universitetet i Bergen Tanja Barth har «flagget» sitt syn i klimadebatten i forbindelse med debatten om petroleumsforskningen ved UiB. Det skal bli interessant å se om hun ønsker å fortsette å debattere, eller om det blir med innleggene i universitetsavisen På Høyden.

Flere av de ovennevnte kvinnene har vist stort mot ved å våge å gå mot «den kompakte majoritet» i klimaspørsmålet. Judith Curry skrev nylig (min oversettelse):

Når det gjelder klimavitenskap, er etter min mening kjernespørsmålet om akademisk frihet dette: Ingen forsker skal måtte falle på sitt sverd for å følge vitenskapen dit de ser at den leder dem, eller for å utfordre konsensus.  Jeg har falt på min dolk (ikke hele sverdet) på den måten at min utfordring til konsensus har utelukket enhver videre faglig anerkjennelse og en karriere som universitetsadministrator. Når dette er sagt, har jeg fast ansettelse og er gammel nok til å kunne pensjonere meg hvis ting virkelig skulle bli fryktelige for meg. Jeg er svært bekymret for yngre forskere, og jeg hører fra flere av dem at de har disse bekymringene.

Herved er disse modige kvinnene hyllet på kvinnedagen.

Advertisements

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s