Om å investere «i lufta»

På Erna Solbergs «klimadugnad» i Oslo Rådhus sa Sarah McPhee, som er direktør i Storebrand Sverige, ifølge CICERO at «bærekraft er den mest interessante investeringsideen nokon sinne«.

– Først må vi setje pengane i vatn, dernest i lufta. Fond som ikkje tek innover seg dette, kjem til å tape pengane sine, sa Sarah McPhee, då ho 13. mars snakka til toppar innan norsk politikk og nærings- og organisasjonsliv om Storebrand Sverige sin strategi for investeringar i lågutsleppsutvikling og -teknologi.

McPhee mener at Norge har så mye penger i det såkalte Petroleumsfondet (Statens pensjonsfond utland) at vi har en «spesiell interesse og et spesielt ansvar for å vri både offentlege og private investeringar i grøn retning«. Og hun synes det er «skremmande» at fondet ikke later til å følge hennes idé.

Og plutselig dukker «etikken» opp i investeringsideen også (mine uthevinger):

– Og bærekraft er ikkje berre eit kommersielt spørsmål. Det er eit etisk spørsmål også. Oljefondet treng ein strategi for fornybar energi, og dit er de på veg. Dette er vel og bra, men fondet bør også gjere som Storebrand og ta et strategiske investeringsval for framtida, sa McPhee.

Det er visst et tegn i tiden at investeringer i fossilt brensel ikke er bra nok, verken i økonomisk forstand eller «etisk» sett. Som andre har pekt på før meg, er imidlertid valg av energikilder og deres utnyttelse et politisk spørsmål og ikke et etisk. Det virker umiddelbart suspekt å sause etikk inn i et spørsmål om hvordan man skal produsere den energien verden trenger. Kina og Sør-Afrika bygger ikke kullkraftverk fordi de er miljøkriminelle, men fordi fattige innbyggere trenger sårt til pålitelig elektrisk energi for å fortsette sin møysommelige vei ut av fattigdommen. Uttalelser om «etikk» i en slik kontekst som dette fører til at man fort kan få mistanke om at denne form for etikk egentlig er avhengig av hvilken vei man ønsker pengene skal strømme i forhold til sine egne regnskaper.

For ikke lenge siden annonserte forvalter Ole Søeberg i Skagen Vekst at de hadde redusert sin eksponering mot olje og oljeservice, og snakket varmt om solenergi og elektriske biler. Min personlige reaksjon på dette var å si opp spareavtalen med Skagenfondene og selge andelene mine.

Når man hører slike optimistiske utsagn om investeringer i «bærekraftig» eller «fornybar» energi, undrer jeg meg også over om enkelte er vaksinert mot dårlige nyheter.

– Som nevnt i den forrige posten har vi for eksempel Siemens og Bosch, som tapte hhv 1 milliard og 2,4 milliarder euro på vind- og solkraft.

– Her hjemme har vi hatt prosjektet Havsul vindpark på Mørekysten, som ble skrinlagt med et tap på 200 millioner kroner, og i Trøndelag har eiere og kraftselskaper måtte tåle tap på 500 mill kroner etter vindmøllesatsingene på Hundhammefjellet og i Ytre Vikna.

Avisen Agder skrev i sakens anledning at

Det synes som om de eneste «sikre» inntektene ligger i forprosjekteringene av vindmølleparker, og for den saks skyld også kulturhus! Det tegnes og planlegges stort og flott. De mest optimistiske prognoser legges til grunn, også angående størrelsen på offentlige tilskudd og fremtidig inntjening.

Ulempene minimeres eller utelates. Honorarer som står i stil og forhold til kalkulert sluttsum innkasseres, og «elendigheten» overlates så til de fremtidige utbyggerne/ eierne.
[…]
Skandaleprosjektene på Møre og i Trøndelag, som altså til nå har medført direktetap på 700 millioner for eierne, burde i det minste føre til at lokaleide kraftselskap fikk pålegg om å holde fingrene fra vindmøllefatet. Det finnes sikkert mer fornuftig og lønnsomt å bruke overskuddet til.

Naturødeleggelsene kommer til å hefte ved dem i generasjoner, mens tapene må dekkes inn gjennom økte strømpriser og mindre utbytte i nåtid.

– Eller hva med REC, der kursen falt fra 301 kroner aksjen i 2006 til 60 øre aksjen bare et par år senere?

– I Tyskland, som ofte holdes opp som et idealland når det gjelder å legge om til fornybar energi, kalt «Energiewende», ble det nylig lagt fram en rapport som tilrådde å skrote hele prosjektet, ettersom det verken er økonomisk forsvarlig, fører til teknologiutvikling eller kutter utslipp av såkalte klimagasser. Er dette ukjent og/eller for Skagenfondene og Storebrand Sverige?

Det er ukjent for meg at det skal ha blitt gjort noen nye oppdagelser eller teknologiske framskritt som har gjort sol og vind konkurransedyktige med mer tradisjonelle energikilder. Dette betyr at disse energikildene per i dag er avhengige av politisk velvilje og støtteordninger, les subsidier.

En slik situasjon innebærer at det ikke bare er «vanlig» kommersiell risiko forbundet med investeringer i såkalte fornybare energikilder, men også en politisk tilleggsrisiko, for dersom politikerne snur og slutter å favorisere og subsidiere sol & vind, vil bransjen stå overfor enorme utfordringer på kort sikt. En slik endring kan komme som følge av et valg, som i Australia, eller som følge av at man kort og godt ikke har råd til en slik luksus, som i Spania.

Oljefondet har en betydelig haug med penger etter hvert. Og alle steder det er mye penger, har det en tendens til å dukke opp svermer av folk og organisasjoner som sirkler rundt dem som fluer rundt en kukake.

Man kan lure på om noe av den tilsynelatende overdrevne optimismen og risikoviljen skyldes at det ikke er sine egne penger man snakker om å satse.

Oljefondet tilhører det norske folk. Fondet forvalter disse pengene på vegne av folket, og de bør investere i fornuftig virksomhet som gir det norske folk en god avkastning. Og dét er jo det etiske spørsmålet, å søle bort andres penger er neppe særlig etisk.

Så jeg er skeptisk til å sette pengene «i lufta» som McPhee kaller det. Denne lufta kan fort vise seg å være for tynn.

———————————–

For ordens skyld 1: Jeg gjentar at jeg verken ønsker eller er kvalifisert til å gi råd om investeringer til andre.

For ordens skyld 2: Denne meningsytringen, i likhet med alle andre på denne bloggen, er min alene, og mitt honorar fra «Big Oil» eller «den godt orkestrerte fornektingsindustrien», «amerikanske tenketanker» eller andre av klimaindustriens favorittkonspirasjoner er per dags dato kr. 0.00. I dagens kroneverdi.

Advertisements

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s