Nød lærer nakne eksperter å spinne

Mye jobb og lite tid og krefter til blogging i det siste. Litt synd, for det skjer en hel masse om dagen.

Det viktigste er nok at Klimapanelets Arbeidsgruppe 2 har kommet med sin rapport, og sin sedvanlige «oppsummering for beslutningstakere». Sistnevnte er visst atskillig «sexet» opp i forhold til rapporten den skal sammenfatte, ifølge både økonomen Richard Tol og journalisten David Rose i Daily Mail:

Oppsummeringen: Klimaendringene anslås å føre til «massive folkeforflytninger» som følge av ekstremvær.

Rapporten motsier imidlertid dette eksplisitt, og sier at et slikt syn ikke støttes av tidligere erfaringer om respons på tørke og ekstremvær. Spådommer om fremtidige folkevandringer er «i beste fall tentative«. Les spekulative. Og: «Bruken av uttrykket «klimaflyktning» er vitenskapelig og juridisk sett problematisk»(!).

Oppsummeringen sier at klimaendringene vil «øke risikoen for voldelige konflikter«:

Rapporten sier derimot at det ikke er noe forhold mellom oppvarming og væpnede konflikter. Slike konflikter oppstår på grunn av strid om fordeling av naturressurser, og det som kan føre til krig, er ikke global oppvarming men tiltak for å begrense den(!).

Oppsummeringen advarer mot negative virkninger på kornavlinger, og påstår at disse endringene allerede er i gang.

Rapporten forteller derimot at slike påstander ikke er basert på registrerte avlinger, men på datamodeller. Offisielle tall fra FN viser at avlingene av hvete har nesten tredoblet seg, og mais firedoblet seg, siden 1960.

Oppsummeringen hevder at risiko knyttet til klimaendringer allerede er «moderate» og bare vil bli verre.

Rapporten sier at påstander om at oppvarmingen har ført til økende tap «ikke er basert på vitenskapelige metoder«, og at det ikke finnes overbevisende tegn på en økning i elveflommer. Dette tilsvarer det som sto i Klimapanelets spesialrapport om ekstremvære som kom i 2012.

Professor Richard Tol, som er bidragsyter til Klimapanelet, forlangte sitt navn fjernet fra oppsummeringen, som han mener «fokuserer på skremselsfortellinger».

Deler av denne propagandaen er reprodusert av NRK, der «klimaekspertene» gir oss 15 år på å redde verden.

Så det man sitter igjen med, er følelsen av at rapporten ikke inneholder de skremslene som de mest ihuga klimapolitikerne hadde håpet på, eller ikke nok av dem, så da må de ty til å «spinne» resultatene litt for å gjøre dem mer «sexy». Klimaskremsler har for så vidt heller aldri vært en arena for de mer nøkternt anlagte, men dette spinnet kan vanskelig tolkes for annet enn det det er: politisk propaganda. Hvor «sant» det er, ser ikke ut til å være det mest interessante, det er markedsføringen av «budskapet» eller «saken», som må selges.

Begravd i rapporten er en graf som viser at det ikke har vært noen «signifikant» oppvarming siden 1997. Det blir for hver dag som går stadig tydeligere at datamodellene til klimaforskerne har feilet og «går seg varme», altså spår for stor temperaturøkning i forhold til det som observeres, antakelig fordi de overdriver «klimafølsomheten», altså klimaets respons på økte utslipp av «klimagasser».

Stadig flere er også klar over dette økende misforholdet, og behovet for skremselspropaganda må antakelig forstås i lys av dette: «Klimaekspertene» – forskere, aktivister og forskeraktivister – frykter for posisjonene sine.

The Economist har en atskillig mer nøktern omtale av den nye rapporten og mener å se et skifte av fokus fra «mitigation», les: utslippsreduksjoner, til «adaptation», altså å tilpasse seg de klimaendringene som måtte komme, hva de nå er (mine uthevelser):

Until now, many of them have thought of the climate as a problem like no other: its severity determined by meteorological factors, such as the interaction between clouds, winds and oceans; not much influenced by “lesser” problems, like rural development; and best dealt with by trying to stop it (by reducing greenhouse-gas emissions). The new report breaks with this approach. It sees the climate as one problem among many, the severity of which is often determined by its interaction with those other problems. And the right policies frequently try to lessen the burden—to adapt to change, rather than attempting to stop it. In that respect, then, this report marks the end of climate exceptionalism and the beginning of realism.

Til tross for den massive propagandaen som de fleste massemedier er velvillige talerør for, ser det ut til å være stadig mindre grunn til å bekymre seg nevneverdig for klimaendringer. Derimot kan det kanskje være på tide å bekymre seg for klimaindustrien. Den virker litt irrasjonell om dagen og har det visst ikke helt bra.

 

Advertisements

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s