Monthly Archives: mai 2014

Skremselen som tørket ut

Vi får stadig høre at klimaendringer, underforstått menneskeskapte, vil føre til mer tørke i verden. For noen år siden rapporterte f.eks. Aftenposten at «en tredel av jorda kan bli ørken«:

Tørke vil true millioner av mennesker med den visse død, advarer Storbritannias ledende klimaforskere.

I en ny artikkel i Nature Scientific Data, finnes det imidlertid en grafisk oversikt over andelen av landområder i verden med tørke i perioden 1982-2012.

Artikkelen er fritt tilgjengelig, og her er en direkte link til den aktuelle grafen. Effekten av den kraftige el niño-episoden i 1998 er lett å se. Men i den grad det kan ses en utvikling over perioden som helhet, viser den en svakt fallende trend.

 

Bengtsson om klimadebatten

Lennart Bengtsson forteller i en gjestepost på Stockholmsinitiativet/Klimatupplysningen om hvilke tanker han har gjort seg om klimavitenskap, klimapolitikk og klimadebatt den senere tid.

Klimatfrågan i dag tycks inte längre styras av ett rationellt tänkande, den har blivit en ideologi eller snarare en religion. Inte minst i vårt land har den fyllt det tomrum som förra seklets avkristning lämnade. Det är av denna anledning som debatten har blivit så irrationell och för en agnostisk person som mig obehaglig och närmast hotfull.

Les for all del alt sammen.

 

Claes Johnson på kinesisk

I dag har vi nordmenn feiret oss selv, vår frihet og vår uavhengighet. Grunnloven er også 200 år og søkes modernisert.

Frihet, herunder ytringsfrihet er en sentral verdi som vi gjerne vil være gode på. Jeg håper vi er det. Men våre svenske og amerikanske venner sliter visst litt med dette, jamfør den mye omtalte saken med klimaforsker Lennart Bengtsson som nylig ble mobbet til å trekke seg fra et mindre rådgivningsverv av «forskersamfunnet» på grunn av «avvik fra partilinja». Vittig tunge Mauricio Morabito nevnte at dette er nok «Klimate Konsensus Kommunity». Lag forkortelsen selv.

Men jeg sporer visst av litt… I Sverige har Claes Johnsons bok BodySoul Mathematical Simulation Tecnology vært svartelistet fra Kungliga Tekniska Högskolan (KTH). Årsak: Johnson er erklært klimaskeptiker. Boken har imidlertid nå blitt oversatt til kinesisk, og kineserne ønsker å publisere den. Som Johnson litt tørt bemerker:

I recall that the book is censored at KTH, and so apparently Sweden has stricter censorship than China.

Så kanskje det kan være en ide å nominere Johnson – og de kinesiske matematikerne! –  til Fredsprisen for sin kamp mot sensuren i Sverige?

Bengtsson redegjør

Stockholmsinitiativet / Klimatupplysningen har fått en litt nærmere redegjørelse fra Lennart Bengtsson om årsakene til at han trekker seg fra GWPF (se de to foregående postene på denne bloggen).

Speciellt var situationen så upphetsad i USA att en kollega hade begärt att fått sitt namn borttaget från en gemensam publikation om klimatkänslighet bara av det skälet att jag fanns med och associerades med vad som uppfattades som en ”förnekarorganisation” och detta trodde man kunde påverka utvärderingen av artikeln. Jag löste detta problem genom av dra bort mitt eget namn från artikeln.

[…]

Jag är som sagt djupt bekymrad över klimatvetenskapens integritet och över den attityd till extrema åsikter som vi senast såg i DN debatt i lördags. Denna form av politisk “Radikalhandlung” var på modet under 1930-talet i flera europeiska länder och ledde till den katastrof som även dagens svenska skola känner till.

Han takker også fra støtten han har fått fra personer og kollegaer over hele verden. Det er da alltid noe.

Også Judith Curry støtter Bengtsson:

This past week, we have seen numerous important and enlightening statements made by Bengtsson about the state of climate science and policy, and science and society is richer for this.  We have also seen a disgraceful display of Climate McCarthyism by climate scientists, which has the potential to do as much harm to climate science as did the Climategate emails.

Jeg lurer på om det norske klimaetablissementet følger med på dette, og om vi får se noen kommentarer.

 

Meningspolitiet slår til mot Bengtsson

I min forrige post rapporterte jeg at «main stream» og merittert klimaforsker Lennart Bengtsson hadde blitt medlem av ekspertpanelet til den britiske tankesmien GWPF, som er kritisk til de politiske implikasjonene av klimaforskningen (og ikke nødvendigvis til forskningen selv).

Denne nyheten fikk en viss publisitet og ble bredt kommentert, og Bengtsson ble intervjuet av blant annet Marcel Crok og Hans von Storch.

I dag kommer så nyheten om at Bengtsson er blitt presset til å trekke seg fra sitt nye verv. Han begrunner dette slik:

Dear Professor Henderson,

I have  been put under such an enormous group pressure in recent days from all over the world that  has become virtually unbearable to me. If this is going to continue I will be unable to conduct my normal work and will even start to worry about my health and safety.

I see therefore no other way out therefore  than resigning from GWPF. I had not expecting such an enormous world-wide pressure put at me from a community that I have been close to all my active life.  Colleagues are withdrawing their support, other colleagues are withdrawing from joint authorship etc. I see no limit and end to what will happen. It is a situation that reminds me about the time of McCarthy.

I would never have expecting anything similar in such an original peaceful community as meteorology. Apparently it has been transformed in recent years.

Under these situation I will be unable to contribute positively to the work of GWPF and consequently therefore I believe it is the best for me to reverse my decision to join  its Board at the earliest possible time.

With my best regards,
Lennart Bengtsson

Nøyaktig hva slags press han er blitt utsatt for presiserer han ikke, men det er urovekkende at han skriver at han er bekymret for sin helse og sikkerhet.

Det er kommet mange reaksjoner på kort tid på dette.

Marcel Crok:

This is very bad for the trustworthiness of climate science.

Richard Tol i en kommentar på Die Klimazwiebel:

WTF

GWPF:

GWPF Voices Shock and Concern at the Extent of Intolerance within the Climate Science Community.

Anthony Watts:

Shameless Climate McCarthyism on full display – scientist forced to resign

Steve McIntyre:

This is more shameful conduct by the climate “community”.
[…]

Be[n]gtsson’s planned participation in GWPF seemed to me to be the sort of outreach to rational skeptics that ought to be praiseworthy within the climate “community”.

Instead, the “community” has extended the fatwa. This is precisely the sort of action and attitude that can only engender and reinforce contempt for the “community” in the broader society.

Så det kunne altså overhodet ikke tåles at en klimaekspert med begge beina godt plantet i den generelle klimaforskningen ved universitetene valgte å flagge sin generelt skeptiske holdning – en dyd for en forsker – og ha noen form for kontakt med kritikere av det såkalte Konsensus, eller altså Den rette lære. Da vanker det åpenbart represalier som en eldre mann som jo Bengtsson etter hvert er blitt, ikke kan leve med. For ikke å ha gjort annet enn å være ærlig og åpen om sine tanker og sin innsikt i det feltet han har forsket på i mange, mange år.

Jeg håper, som Marcel Crok også skriver, at det etter hvert kommer fram mer om hva presset mot Bengtsson egentlig har bestått i. Uansett ser ikke dette bra ut for klimaforskningen som institusjon, med mindre representanter for klimaforskerne står fram og tar avstand fra den slags.

Noen kommentatorer sammenligner reaksjonene mot Bengtsson med situasjonen der et medlem ønsker å forlate en fanatisk religiøs sekt.

Judith Curry har sagt at folk som har en slik holdning, ikke tør annet enn å holde hodet nede (eller «words to that effect»). Ross McKitrick har kommentert at ikke alle klarer å være Sakarov, Sharansky, Ali eller Rushdie.

Dette er uverdig. Og det føyer seg inn i et mønster som har dannet seg de siste årene der dissidenter søkes kneblet og marginalisert, det surmules om ytringsfriheten og til og med demokratiet selv, fordi de mest ytterliggående av de klimatroende ikke får det som de vil. Det ser ut til at de glefsende bikkjene til meningspolitiet er blitt sendt etter Bengtsson, til tross for hans svært moderate og forsiktige uttalelser.

Jeg antar at det er nettopp Bengtssons faglige og personlige tyngde og troverdighet som en ærlig forsker som gjør ham så fryktet blant vokterne av Sannheten.

På andre samfunnsområder oppfordres vi til å verne om verdier som toleranse og likeverd. En kjønnstvetydig artist vant nylig Grand Prix, riktignok ikke med mitt bifall ettersom jeg synes konkurransen tross alt bør handle om musikk.

Men «klima» er visst en annen sak. Mens det er pop å være for seksuell og kulturell toleranse, er det plutselig fryktelig upop å hevde de samme verdiene når det kommer til «klima». Forvent ingen indignerte ledere i Dagsavisen, DN, Dagbladet, VG osv osv når det gjelder behandlingen av Lennart Bengtsson.

Men siste ord er nok likevel ikke sagt om denne episoden.

Lennart Bengtsson blir medlem i GWPFs ekspertpanel

På tide å sjekke inn og ta opp litt blogging igjen. Etter en pause har det skjedd så mye i klimadebatten at det er vanskelig å vite akkurat hva man skal gripe fatt i å skrive om.

Jeg velger å nevne at den svenske klimaforskeren Lennart Bengtsson har takket ja til å bli med i ekspertpanelet til den britiske tankesmien GWPF – The Global Warming Policy Foundation. Som navnet sier er dette en organisasjon som er opptatt av de politiske implikasjonene av klimaforskningen, og ikke først og fremst de rent vitenskapelige. Men de har altså et ekspertpanel, et Academic Advisory Council, som består av en rekke meritterte forskere, der noen er godt kjent fra klimadebatten, slik som Richard Lindzen, Ross McKitrick og Klimapanel-bidragsyter Richard Tol.

GWPF har utgitt en rekke forskjellige rapporter, den siste om «hjernevasking» i skolen: Om hvordan propaganda fra «grønne» organisasjoner gjennomsyrer det britiske skolesystemet.

Lennart Bengsson regnes som en helt «normal» klimaforsker, dvs. ikke som en skeptiker, slik som Richard Lindzen. Han uttaler likevel at hans interesse for klima er strengt vitenskapelig og at han misliker den åpenbare politiseringen av denne forskningen.

Dette og mer kan vi lese i et intervju med Marcel Crok:

I also respect individuals that speak their mind as they consider scientific truth (to that extent we can determine it) more important than to be politically correct. I believe it is important to express different views in an area that is potentially so important and complex and still insufficiently known as climate change.

Han er også kritisk til «konsensus» og til Klimapanelet:

I do not believe that the IPCC machinery is what is best for science in the long term. We are still in a situation where our knowledge is insufficient and climate models are not good enough. What we need is more basic research freely organized and driven by leading scientists without time pressure to deliver and only deliver when they believe the result is good and solid enough. It is not for scientists to determine what society should do. In order for society to make sensible decisions in complex issues it is essential to have input from different areas and from different individuals. The whole concept behind IPCC is basically wrong.

Jeg noterer meg at den frittalende Bengtsson har flere oppfatninger som er sammenfallende med synspunkter som jeg selv har kommet fram til etter noen år som deltaker og observatør i klimadebatten:

  • Den reelle statusen for kunnskapen om klima er ikke slik at forskerne kan trekke bastante konklusjoner fram i tid.
  • Dermed er klimaforskningen heller ikke i en posisjon til å fortelle samfunnet hva det skal gjøre – en oppgave som for så vidt heller ikke tilkommer dem i utgangspunktet.
  • Politiseringen og polariseringen ender opp med et press, i verste fall en meningsterror, både på forskere, politikere og andre.
  • Det er ingen grunn til at bare en part i en debatt der det finnes mange forskjellige syn, skal høres.
  • IPCC «delenda est». Det er ingen grunn til å framtvinge et «kunstig konsensus». Et «naturlig konsensus» vil vokse fram av seg selv – forutsatt at grunnlaget for det er til stede. Slik Klimapanelet fremstår i dag, er det blitt en part i debatten, skal man tro Richard Tol. Og det var vel i utgangspunktet ikke meningen?

Oppdatering: Hans von Storch er raskt ute og intervjuer også Bengtsson. von Storch vil blant annet vite om Bengtsson går god for GWPF. Bengtsson ønsker en åpen debatt – som GWPF – og er også enig med dem i at hovedvekten bør ligge på tilpasning til eventuelle klimaendringer og ikke på «mitigation» – les: kutte CO2-utslipp. Les hele intervjuet på Die Klimazwiebel (intervjuet er også her på engelsk).