Tunstad om Bengtsson-affæren

Erik Tunstad hadde et innlegg på forskning.no for noen dager siden der blant annet setter Bengtsson-affæren i sammenheng med Gro Harlem Brundtlands dogmatiske utsagn om at det er «umoralsk å tvile» [på menneskeskapt global oppvarming].

Han gjør noen greie distinksjoner:

En vitenskapelig beskrivelse av verden kan ikke være umoralsk – uansett hvor dårlig vi måtte like den.

og

Klimadebatten er ikke lenger en debatt om vitenskap. Det er en debatt om politikk, ideologi og moral – med vitenskapelige stråmenn. Og når ekte vitenskapsmenn ser dette, og skifter side – viser dyret seg i alt sitt raseri.

Du kan være enig eller uenig med ham – Bengtson har uansett oppført seg slik vi vil at vitenskapsfolk skal – han har følt tvil, og skiftet mening. Tvil er vitenskapens beste venn, og idealistenes verste fiende.

Det er ikke spesielt vanskelig å være enig. Tunstad tar imidlertid også opp en del andre problemstillinger knyttet til menneskenes påvirkning av miljøet, slik som regnskogene. Så les for all del alt sammen.

————————————

PS: Nå regner jeg ikke med å bli sensurert av forskning.no på samme måte som i enkelte andre nettpublikasjoner, men for ordens skyld tar jeg en kopi av min egen kommentar til artikkelen under mitt alter ego på Disqus «NatureTrick»:

Et godt og tankevekkende innlegg, men det er en åpenbar faktafeil her: Bengtsson gikk ikke inn i «styringsgruppen» for GWPF. Det han sa ja til, var å bli medlem av «Academic Advisory Council» – en gruppe forskere som blant annet gjennomgår rapportene utgitt av GWPF, og som teller navn som Richard Lindzen, Ross McKitrick og Richard Tol. Og slik jeg tolker Bengtsson, tror jeg heller ikke at han selv mener å plutselig ha «skiftet side». I stedet har han nok heller bare hatt et litt mer nyansert syn enn det angivelige «konsensus» og fulgt sin egen vitenskapelige innsikt  uten å tenke så mye på «partilinja».

GWPF dekker et helt spektrum av forskjellige oppfatninger av klimavitenskapen, men er vel internt enige om at den ikke er «avgjort». Den befatter seg som navnet sier mest med «policy» – hva som er gode og dårlige politiske svar på det som er status for dagens klimakunnskap.

Det er jo heller ikke slik at de politiske valgene følger «lineært» av det sentrale klimaforskermiljøer mener å vite. Og heller ikke politikken er nødvendigvis et spørsmål om moral – men om god politikk, slik som f.eks. spørsmålet om norsk olje- og gassutvinning.

Tilfellene Bengtsson og Lomborg (og mange andre) forteller om en særdeles usunn tilstand innen klimaforskningen. Det sier seg selv at meningsterror ikke kan fremme en sunn vitenskapelig debatt. Eller politisk, for den del.

Mht til den siste delen av innlegget nøyer jeg meg med å påpeke at en rikere verden vil være i en bedre posisjon til å ta vare på miljø, artsmangfold og biotoper osv. enn en fattig. Bedre økonomi, utdanning og helse bringer også fødselstallene nedover og verden har gjort enorme framskritt siden malthusianerne i Romaklubben spådde i kaffigruten sin på 70-tallet. Fattigdom, krig og vanstyre er verdens problemer, ikke klima. En politikk som er rettet mot å gjøre energi – og derimot «alt» – dyrere og til dels mindre pålitelig er ikke en god løsning i en slik situasjon. Det kan til og med stilles spørsmål om hvorvidt den er «moralsk» :-).

 

Advertisements

Kommentar...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s