Monthly Archives: februar 2015

Biskopens enkle verden

Atle Sommerfeldt, biskop i Borg, sa på NRK Debatten 12.02.2015 ca. kl. 15:10:

Ja, klimaspørsmålet fører faktisk til massefattigdom i mange land. Det kan ikke kirken være taus om.

Programmet ligger fremdeles på NRK sine sider. LINK.

Hva i alle dager legger biskopen i ordet «faktisk» her? Jeg går ut fra at «klimaspørsmålet» var en forsnakkelse, og at han mente å si «klimaendringer». I motsatt fall kan det jo argumenteres med at det er klimapolitikken som skaper fattigdommen ved å nekte folk billig energi, for eksempel fra kull, eller dyrke drivstoff i stedet for mat og dermed presse matvareprisene opp, eller gjøre alt dyrere ved å promotere dyrere energiløsninger.

Biskopens utsagn ble stående uimotsagt i debatten.

I Klimapanelets femte rapport finner jeg følgende:

Poverty is a complex social and political problem, intertwined with processes of socioeconomic, cultural, institutional, and political marginalization, inequality, and deprivation, in low-, middle-, and even high-income countries. Climate change intersects with many causes and aspects of poverty to worsen not only income poverty but also undermine well-being, agency, and a sense of belonging. This complexity makes detecting and measuring attribution to climate change exceedingly difficult.

(Arbeidsgruppe II, Kap. 13 Livelihoods and Poverty, FAQ 13.2, s 802.)

Med andre ord, fattigdomsspørsmålet er svært sammensatt, slik det også forstås av Klimapanelet. Klimapanelets «hovedbudskap» synes å være at klimaendringer (og værhendelser) kan bidra til å gjøre fattigdommen verre, men også det motsatte, altså at fattigdommen kan gjøre klimaendringer, eller været, verre, på den måten at fattige mennesker ikke har de midlene som er nødvendige for å tilpasse seg. Dette er ikke vanskelig å tenke seg hvis man bor i et falleferdig skur vendt mot storhavet.

Men når fattigdomsproblemet er så sammensatt, er det merkelig å rette alt engasjement mot bare en enkelt faktor som kan bidra til en eventuell forverring under bestemte forutsetninger, og ikke på tiltak som er direkte målrettet nettopp mot fattigdomsbekjempelse. Et slikt tiltak er for eksempel å gi de fattige i verden tilgang til pålitelig og rimelig energi, ikke å nekte dem det. Tiltak rettet mot å bekjempe klimaendringer har ikke nødvendigvis noen som helst virkning mot fattigdommen, men betyr snarere bruk av ressurser som ellers kunne ha vært satt inn målrettet for å bekjempe den.

Eksempler på dette finnes begravd dypt i Klimapanelets svære femte rapport. I det samme kapitlet som nevnt ovenfor fra Arbeidsgruppe II, finner man for eksempel dette (min utheving):

Mitigation policies with social co-benefits expected in their design, such as Clean Development Mechanism (CDM) and Reduction of Emissions from Deforestation and Forest Degradation (REDD+), have had limited or no effect in terms of poverty alleviation and sustainable development. {13.3.1.1-2}

De politiske valgene og ressursbruken som det er snakk om følger ikke automatisk og «lineært» av verdier, selv om man kan stille seg spørsmålet om hvilke verdier som begrunner bruk av store ressurser på tiltak som ikke hjelper mot fattigdommen – for så å begrunne dem med fattigdommen slik biskopen synes å gjøre.

Biskopens overforenkling vitner ikke om at han er spesielt godt informert. Har han lest Klimapanelets rapport, eller bygger han på andre overforenklinger fra grønne aktivister? Eller skyldes dette et behov for å begrunne deler av Kirkens nye engasjement som politisk korrekte agitatorer mot den norske petroleumsvirksomheten, som igjen bunner i et ønske om å gjøre Kirken mer «aktuell» eller «relevant»? Uansett virker dette rett og slett for grunt og lettvint fra en mann i en så høy stilling.

Klimaendringer er ikke et trosspørsmål av samme type som troen på Gud og Jesus. Det er heller ikke et svart-hvitt-spørsmål, men et med stor variasjon i gråtoner, og energi- og fattigdomspolitikk er heller ikke spørsmål som kan forenkles i den grad at det uten videre dikterer en rask avvikling av norsk petroleumsvirksomhet. Det er nok betydelig mer komplisert enn som så – men biskopen har vel ikke tenkt at neste søndagspreken skal dreie seg om sprikende resultater av teoretiske beregninger av klimasensitivitet?

Justeringer eller «juksteringer» av historiske temperaturer?

Debatten har gått het om temperaturjusteringer i det siste. Basert på undersøkelser gjort av bloggeren Paul Homewood, skrev Christopher Booker at tukling med temperaturdata er den største vitenskapelige skandalen noen gang. Her hjemme har Klimarealistene v/Geir Åslid også skrevet om «juksteringene»:

Juksteringene har til felles det at de kjøler eldre data opp til 1970 og varmer opp nyere data med det resultat at lange kjølende trender blir forvandlet til lange varmende trender.

Det er åpenbart et bredt spekter av meninger ute og går. Noen bruker uttrykk som «svindel» og «kriminelt». Andre peker på at justeringene gjør liten forskjell på det «endelige» resultatet, i hvert fall på den nordlige halvkule, mens Roger Andrews, som har studert disse spørsmålene og dataene ganske grundig, finner at de gjør stor forskjell på den sørlige. Han peker på at oppvarmingen etter justering blir lik på den nordlige og sørlige halvkule, noe som ikke er å forvente på grunn av den store geografiske forskjellen, med mesteparten av landjorden på kloden på den nordlige halvkule. Hans diagnose er at justeringene legger til 0,6 grader Celsius på den sørlige halvkule siden 1900 – et ikke ubetydelig tall med tanke på at den samlede globale oppvarmingen i forrige århundre var på rundt 0,8 grader, ifølge Klimapanelet.

Selv tenker jeg at selv om det skulle være riktig at justeringene av lokale og regionale temperaturer ikke «spiller noen rolle» for sluttresultatet, altså den «globale gjennomsnittstemperaturen», så må det likevel være lov til å spørre om ikke klimaforskerne har et ansvar for å vise også slike data på en mest mulig «riktig» måte. Det er klart det kan være slingringsmonn for hva som er «riktig», altså usikkerhet knyttet til målingene, men kan alt være rett fatt med metodene når både målte og opplevde klimahendelser blir «justert bort fra sin eksistens», slik det ser ut til å være tilfellet for «sjøisårene» på Island fra slutten av 1960-årene? Den islandske meteorologen Trausti Jonson skriver til Paul Homewood (min uthevelse):

In 1965 there was a real and very sudden climatic change in Iceland (deterioration). It was larger in the north than in the south and affected both the agriculture and fishing – and therefore also the whole of society with soaring unemployment rates and a 50% devaluation of the local currency. In the questions above, the year 1965 is mentioned twice. It is very sad if this significant climatic change is being interpreted as an observation error and adjusted out of existence.
I have been working for more than 25 years in the field of historical climatology and have been guilty of eager overadjustments in the past as well as other data handling crimes. But as I have lived through these sudden large climatic shifts I know that they are very real.

Så…. hva er «sannheten» om disse justeringene? Diskusjonen om temaet på Judith Currys blogg Climate Etc. kan kanskje være litt klargjørende for en ikke-spesialist. Posten er skrevet av noen av folkene bak temperaturserien BEST: Robert Rohde, Zeke Hausfather og  Steve Mosher. De skriver at

Berkeley Earth developed a methodology for automating the adjustment process in part to answer the suspicions people had about the fairness of human aided adjustments. The particulars of the process will be covered in a separate post. For now we want to understand the magnitude of these adjustments and what they do to the relevant climate metric: the global time series. As we will see the “biggest fraud” of all time and this “criminal action” amounts to nothing.

Så det viktigste for dem er å tilbakevise at justeringer har noe å si for det endelige resultatet. Greit nok – men det er jo ikke et svar på spørsmålene om islandske temperaturer reist av Paul Homewood. Heller ikke gjaldt disse BEST, men NASA GISS.

Som vanlig er det svært mange kommenterer og vanskelig å følge med for den som ikke har all verdens tid. Men jeg finner en debattant som på en måte «snakker litt for meg» og hva jeg ønsker å forstå av dette, nemlig den alltid milde Tony Brown. Jeg tillater meg å sitere hele det første innlegget hans:

Mosh, Zeke and Robert

Thank you for your efforts in putting together this post and answering questions.

I do not believe for one moment that any of you are engaged in any sort of hoax, conspiracy or fraud.

However, after reading through each comment in the cold light of morning I can’t see that anything has been resolved regarding the claims of noticeable cooling of the past record. The issue doesn’t seem to have been met head on and each of the cases cited by Booker and Delingpole and Homewood comprehensively refuted . These basically revolve round Paraguay, Iceland New Zealand and some other stations.

I was hoping for a clear cut explanation and resolution of the points made but have not found this, instead we seem to have gone off on some highly complex side road that leads nowhere.

The basic premise of the temperature record, which over the years has become over complicated, is that at some point at each location some person in the past looked at their thermometer, took a pencil and noted it down in a notebook. These were comp-lied into year books. I see many of them in the Met Office library when I visit.

After a time this process became increasingly automated and the hand written notes may have been automatically recorded.

Now, there are lots of arguments as to how accurate the thermometer was, whether the observer caught the lowest and highest temperature, complications with new equipment, new observers, station moves and urbanisation. Ideally, but not practically, all the individual data points should be collected in the same manner to ensure consistency .

I think what people are asking is how a temperature recorded on say 15 June 1898 in Paraguay or 21st April 1927 In Sydney gets altered to a substantially different one.

Circumstances of the station change over the years so each temperature measurement (not an estimate) needs to be validated, otherwise its as anecdotal as you believe the written records are. How is this done? Why do the records observed at the time and written up with varying degrees of diligence not remain the same? A temperature of 19.65C is what it is. It shouldn’t become 17.24C or whatever without a very good explanation.

Also, I live ‘local.’ I want to know what has been happening where I live, by town, county and Country, over the decades and centuries. I am not interested in some fantastically constructed and highly complex global temperature that has no bearing on anything and seems to sacrifice the ‘local’ in order to arrive at the ‘global’.

Simple question Mosh, Zeke and Robert. Have the country/station temperatures noted in the headlines been cooled? If so by how much and why?

Hvilket er rimelige spørsmål, altså: Er de registrerte temperaturene på de konkrete stedene endret, og i så fall med hvor mye og hvorfor?

Steve Moshers svar er tydeligvis preget av hans tidligere opplevelser rundt disse spørsmålene, og er til tider emosjonelle. Det jeg får ut av det er at BEST har skapt en algoritme som behandler alle stasjonene i nettverket automatisk, og at formålet ved dette er nettopp å unngå subjektivitet. Mosher:

we decided that a better approach would be an algorithm.

1. you couldnt accuse it of having political motives
2. you could test it on synthetic data
3. you could vary parameters and test it.
4. you could repeat the same work and get the same answer.
5. it could scale to 40000 stations.

in short we decided to take a hands off approach. Test the approach independently. verify that it wasnt biased. then apply it to the problem.

The approach will warm some stations and cool others.period.

Deretter beskylder han Homewood m.fl. for å drive med «kirsebærplukking», altså å trekke ut stasjoner som blir varmere som følge av algoritmen og glemme de andre.

«The explanation is simple: an algorithm tested to be fair, adjusted the station.
it had no “reasons” no “motives” no human bias. It looks at the neighbors and decided that the station was inconsistent with its neighbors.
The explanation is the CODE. «

For meg ser det ut til at Brown og Mosher snakker forbi hverandre. Jeg sitter igjen med en tvil om hvorvidt algoritmen, om den er aldri så «objektiv», virkelig kan erstatte det enorme arbeidet det må være å gå gjennom historikken for hver enkelt stasjon og region «manuelt», altså rett og slett studere både data og metadata (opplysninger om stasjonen, flytting, bytte av instrumenter, osv osv) og avgjøre hvilke justeringer – om noen – som bør gjøres. Kanskje en løsning kan være å finne færre, men gode stasjoner? Noen av eksemplene som er trukket fram, f.eks. fra Australia, tyder dessuten på at homogeniseringen ikke fungerer så godt som påstått, eller det som verre er: at den ikke kan forklare endringene som er gjort i stasjonsdataene (gjelder ikke BEST).

Uansett er langt fra siste ord sagt om de globale temperaturseriene. Debatten vil fortsette, nye ting vil bli trukket fram, og nye forklaringer publisert. Som ikke-ekspert føler jeg at hvis klimaforskerne skal komme ut av dette i et godt lys, må de kunne legge denne ballen død ved hjelp av en forklaring som er enkel å forstå for meg og alle andre «fotgjengere». Det har de ikke klart hittil.