Category Archives: Klimaendringer

Billig propaganda fra Greenpeace

Greenpeace-sjefen Kumi Naidoo var i Oslo forleden og ble intervjuet av Dagbladet, der han blant annet sa:

Nå gjennomlever Norge et vanskelig øyeblikk i historien. Jeg tror dere er innovative og teknologisk avanserte nok til å vende klimakrisen til en mulighet. Men dere har vært for trege med å omstille dere fra en oljeavhengig økonomi. Dessverre motvirker det alt det positive dere gjør for utvikling. Jeg spør som afrikaner: Hva er poenget med å være blant verdens største bistandsytere, når dere samtidig bidrar til brenning av fossilt drivstoff som skaper kriser som den i Darfur?

– Hvordan henger de to tingene sammen?

– Folkemordet i Darfur vil bli forstått som den første store ressurskrigen skapt av klimaendringer.

Tsjad-sjøen var en av de største innsjøene i verden. Den har krympet, som FNs generalsekretær uttrykker det, til en dam. Sahel-ørkenen flytter seg raskt sørover, mangel på vann og fruktbart land gir matmangel. Det var alt opportunistiske politikere trengte for å fyre opp en etnisk konflikt, resonnerer han.

(Sitert fra en sekundær kilde, siden jeg ikke har abonnement på Dagbladet.)

Nå er kanskje folks bullshit-detektor mer enn tilstrekkelig til å forstå hva dette er for noe: Reinspikka politisk propaganda og intet annet, rettet mot den norske olje- og gassindustrien. Men kanskje det kan være verdt å ha noe litt hardere å slå i bordet med når dette kommer fra selveste Greenpeace-sjefen og blir gjengitt i en av landets største aviser.

Det finnes god forskning som sier det motsatte av det Greenpeace hevder. Halvard Buhaug skriver i artikkelen Climate not to blame for African civil wars

Vocal actors within policy and practice contend that environmental variability and shocks, such as drought and prolonged heat waves, drive civil wars in Africa. Recently, a widely publicized scientific article appears to substantiate this claim. This paper investigates the empirical foundation for the claimed relationship in detail. Using a host of different model specifications and alternative measures of drought, heat, and civil war, the paper concludes that climate variability is a poor predictor of armed conflict. Instead, African civil wars can be explained by generic structural and contextual conditions: prevalent ethno-political exclusion, poor national economy, and the collapse of the Cold War system.

(Min utheving.)

Men til og med Klimapanelet motsier den grønne aktivisten. I sin rapport nr. 5 viser Klimapanelet til 5 grundige studier av Darfur som konkluderer med at problemet er sammensatt og skyldes en rekke helt andre grunner, blant annet en historie med tidligere vold, manipulering av etniske skiller fra regimet i Khartoum, svekkelse av tradisjonelle mekanismer fra myndighetenes side, sult, systematisk utestengelse av lokale etniske grupper fra det politiske liv, begrenset økonomisk utvikling og utilstrekkelige offentlige tjenester og sosial beskyttelse. Disse politiske årsakene er langt viktigere grunner enn variasjoner i klimaet, skriver Klimapanelet:

«Climate variability or climate change are popularly reported to be significant causes of the mass killing in the Darfur region that began in 2003 […]All studies of this conflict agree that it is not possible to isolate any of these specific causes as being most influential […]. Most authors identify government practices as being far more influential drivers than climate variability noting also that similar changes in climate did not stimulate conflicts of the same magnitude in neighboring regions[…]

(AR5 arbeidsgruppe II, side 773.)

Man skal med andre ord enten være dårlig informert eller temmelig uryddig både intellektuelt og menneskelig for å kunne knytte dette opp mot den norske oljevirksomheten, uansett hvilket standpunkt man måtte ha i selve klimadebatten. Og det lukter ikke helt godt når man forsøker å spille på folks følelser ved å bruke slike menneskelige tragedier som propagandavåpen for å fremme sine egen agenda. Folk flest burde gjenkjenne dette for det det er.

H/T Ben Pile, som har en grundig analyse som favner videre enn min. I England gjøres det nå også kynisk bruk av tragediene i Middelhavet for å knyttet dem opp mot den «grønne fortellingen».

«The fact that people try to escape conflict and persecution needs no explanation.»

 

Forskerne blir sikrere og sikrere

Jan Egeland skriver i et innlegg på Dagsavisen Nye meninger at

Det ikke lenger tvil om at klimaendringene er menneskeskapte.

I den anledning tenkte jeg det kunne være greit å vise en graf som viser hvordan forskernes sikkerhet har økt ettersom tiden har gått, og temperaturutviklingen i verden kan sammenholdes med deres prediksjoner slik de kommer til uttrykk i de mange klimamodellene de kjører på superdatamaskinene sine:

Sikrere og sikrere

(Kilde: «Jimbo«/Roy Spencer).

De forskjellige uttrykkene for sikkerhet, «confident», «increased confidence» osv. er dem som er brukt i Klimapanelets rapporter i 1990, 1995, 2001, 2007 og 2013.

Det burde være et tankekors for dem som er overbeviste om menneskeskapte klimaendringer og Klimapanelets «gullstandard» at sikkerheten øker i takt med avviket mellom prediksjoner og den virkelige verden. Ikke at jeg tror slike plagsomme fakta vil ha noe å si for dem som allerede har kjøpt det politisk/ideologiske budskapet om klimaendringer. De er helt sikkert gode mennesker, men mangler muligens den dose med sunn kynisme som skal til for å få øye på at veien til helvete gjerne er brolagt med gode intensjoner, eller at det ikke er gull alt som glitrer.

 

Lesestoff for helgen

Tre tankevekkende artikler fra den siste uken:

Richard Lindzen skriver for CATO Institute og sammenligner klimafrykten med tre tidligere historiske fenomener, nemlig Malthusianismen, som lever i beste velgående, sosial darwinisme, som ga støtet til rasehygienen, og Dreyfus-saken, der mangel på beviser ikke var til hinder for saken splittet Frankrike i to polariserte leire.

De manglende bevisene går som en rød tråd gjennom disse sakene, men er altså ikke til hinder for at grupper av interessenter blir «troende» og bruker saken til å fremme sine egne interesser.

Lindzen nevner også skadepotensialet:

Affordable energy has been the primary vehicle for the greatest advance in human welfare in human history. This issue promises to deny this to the over 1 billion humans who still lack electricity. For billions more energy will be much less affordable leading to increased poverty. Poverty, itself, is a major factor in reduced life expectancy. It requires a peculiarly ugly obtuseness to ignore the fundamental immorality of this issue.

Richard Tol skriver om den siste Stern-rapporten, «Stern2.0», som jo pussig nok er bestilt av landene Norge, Sverige, England, Colombia og Etiopia.

Man kan trygt si at rapporten slaktes

The new Stern Review calls for an international treaty with legally binding targets. Albert Einstein defined insanity as doing the same thing over and over again and expecting a different result. Since 1995, the parties to the United Nations Framework Convention on Climate Change have met year after year to try and agree on legally binding targets – and failed every time. The reasons are simple. It is better if others reduce their emissions but you do not. No country likes to be bound by UN rules for its industrial, agricultural and transport policies. The international climate negotiations have been successful in creating new bureaucracies, but not in cutting emissions.

Alltid lesverdige Ross McKitrick skriver om det påståtte hastverket med å «gjøre noe» for å motvirke klimaendringer, ikke minst nå når usikkerheten synes større enn noen gang og det blir stadig klarere at prognosene for klimaendringer må nedjusteres:

The arguments for hasty action on greenhouse gases do not hold up. This is a case where there is a positive value to waiting for the policy-relevant scientific information we know will be emerging in the next few years, before committing to a long-term course of action.

Og Steven E Koonin skriver i Wall Street Journal at

 The idea that «Climate science is settled» runs through today’s popular and policy discussions. Unfortunately, that claim is misguided. It has not only distorted our public and policy debates on issues related to energy, greenhouse-gas emissions and the environment. But it also has inhibited the scientific and policy discussions that we need to have about our climate future.

Koonin aksepterer en hel del av vitenskapen som mange andre stiller spørsmålstegn ved:

The crucial scientific question for policy isn’t whether the climate is changing. That is a settled matter: The climate has always changed and always will. Geological and historical records show the occurrence of major climate shifts, sometimes over only a few decades. We know, for instance, that during the 20th century the Earth’s global average surface temperature rose 1.4 degrees Fahrenheit.

Nor is the crucial question whether humans are influencing the climate. That is no hoax: There is little doubt in the scientific community that continually growing amounts of greenhouse gases in the atmosphere, due largely to carbon-dioxide emissions from the conventional use of fossil fuels, are influencing the climate. There is also little doubt that the carbon dioxide will persist in the atmosphere for several centuries. The impact today of human activity appears to be comparable to the intrinsic, natural variability of the climate system itself.

– men er altså like fullt skeptisk i lys av at de menneskelige påvirkningene er så små:

Even though human influences could have serious consequences for the climate, they are physically small in relation to the climate system as a whole. For example, human additions to carbon dioxide in the atmosphere by the middle of the 21st century are expected to directly shift the atmosphere’s natural greenhouse effect by only 1% to 2%. Since the climate system is highly variable on its own, that smallness sets a very high bar for confidently projecting the consequences of human influences.

Koonin er ikke kjent som noen «fornekter». Han var undersekretær for vitenskap i Energidepartementet under Obamas første periode.

God helg og god lesning!

 

Flashback: Klimadebatt anno 1990

Jeg har nettopp sett en dokumentar fra 1990 om «drivhuseffekten», eller den såkalte globale oppvarmingen, med tittelen «The Greenhouse Conspiracy».

Filmen ligger på youtube HER.

Det er en underlig opplevelse for en som har fulgt klimadebatten tett de siste årene å se denne dokumentaren. Underlig fordi lite eller ingenting har endret seg de siste 24 år, alt var på plass i 1990. også argumentene:

* Målingene er usikre, blant annet på grunn av urbane varmeøyer. (Tom Wigley ved CRU mener problemet er overdrevet, og husk årstallet: Phil Jones ved CRU publiserte samme år en omstridt artikkel om emnet.)

* «Havet stiger». Maldivene osv. En ekspert forteller imidlertid at det er vanskelig å si noe om havstigning på grunn av bevegelser i både land og hav…

* Modellene. De er svært så grove og usikre… og kan ikke modellere skydekket…

* Klimahistorien, som forteller om varme trettiår og vindyrking i England i Middelalderen… dette var før Klimapanelet «ble kvitt» varmeperioden i Middelalderen ved hjelp av Manns hockeykølle i 2001.

* Den vanskelige fysikken som det hele baserer seg på, om tilbakestråling, vanndamp, forskjellige effekter i forskjellige høyder, osv., noen mener at det ikke engang er sikkert om økt CO2 fører til oppvarming eller det motsatte…

* Og mens vi er inne på det, allerede da var det kjent at økning i temperaturen kommer før økning i CO2, slik at det siste vanskelig kan være årsaken til det første.

* Protagonistene: En hel del av hovedpersonene er fremdeles, blant oss, som Richard Lindzen, Patrick Michaels og Roy Spencer. Andre er ukjente for meg, og noen er i mellomtiden døde, som Stephen Schneider.

* Mens vi er inne på Stephen Schneider, nekter han ikke i dette intervjuet for å ha vært bekymret for global nedkjøling på 1970-tallet, men forsvarer derimot sin tidligere «alarm» med at han faktisk trodde dette den gangen. Så mye for spinndoktorene i «Skeptical» Science.

* «Klima-McCarthyisme» – er nevnt i programmet. Så sent som i år har vi hatt Bengtsson-affæren og Caleb Rossiter-affæren: Folk som blir «outet» på grunn av sine ærlige meninger.

Oppsummert kan vi si at debatten står omtrent der den sto for 24 år siden. Argumentene er mye de samme. Har klimaforskningen med sine milliarder i mottatte forskningspenger gjort noe gjennombrudd siden den gang? Ikke det jeg vet. Det har selvfølgelig kommet tusenvis av publiserte vitenskapelige artikler. Noen av dem handler om krympende sauer eller bisarr seksuell atferd hos fisk på grunn av….. du gjettet det, global oppvarming. Og dette er jo unektelig spennende øvelser.

Men viktigere er det antakelig at visse forskere falt for fristelsen til å «avskaffe» den varme Middelalderen – som er nevnt som et problem for teorien i dette programmet – ved hjelp av lyssky metoder og data, les Mann og Klimapanelets «hockeykølle» fra 2001. Forsøket slo feil vitenskapelig, men lyktes politisk, i hvert fall i noen land, slik som vårt, der «klimakrisen» er institusjonalisert omtrent på samme måten som Fadervår var det tidligere.

…og ja, de fant jo også opp uttrykket «fornekter», analogt med «Holocaust-fornekter». De med en mer krigersk legning enn min vil muligens anse også dette som et tegn på vitenskapelig framskritt.

Med frykten som våpen

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) har kjørt i gang en ny PR-kampanje fram mot et klimatoppmøte i FNs hovedkvarter i New York 23. september. PR-kampanjen er i form av ren science fiction, værmeldinger fra år 2050.

Det er en kjent sak at meteorologene ikke kan spå været lenger framover i tid enn toppen et par uker. Men det er vel også overflødig å si at værmeldingene i fremtiden ikke kan være gode når man klamrer seg innbitt til troen på en «klimakrise» som hele tiden glimrer med sitt fravær i den virkelige verden. Interessant nok er det plenty oversvømmelser i dem, til tross for at FNs egen spesialrapport om ekstremvær, «SREX» fra 2012, ikke en gang kunne si om det hadde blitt mer eller mindre flom i verden!

PÅ FNs egne sider kan vi lese at

«There is a sense that change is in the air.»

Og det kan man vel saktens tenke, når det ikke har vært noen signifikant temperaturøkning i verden de siste 15-20 år eller så. Det er vel derfor FN har måttet bytte ut «science» med «science fiction».

Propagandaen føyer seg også inn i et mønster: Siden det ikke blir noe varmere i verden for tiden, og klimamodellene blir mer og mer feil for hver dag som går, har klimapropagandaen skiftet fokus fra global oppvarming til været.

Den ikke-eksisterende oppvarmingen skaper altså stadig dårligere vær.

 

Penger i klima

Det er penger i klima. Ifølge Climate Policy Initiative, et analyse- og rådgivningsteam startet med støtte fra George Soros, og som blant annet finansieres av NORAD, brukte verden i 2013 ca. 1 milliard dollar om dagen på investeringer i, unnskyld mot, klimaendringer.

Altså drøyt 6.000.000.000 kroner om dagen, eller ikke så langt fra en krone på hver innbygger i verden. Men som noen sier, en milliard her og en milliard der, før du vet ordet av det blir det penger av slikt. Selv for George Soros.

Men ifølge CPI er dette langt under selv de mest konservative anslagene av de investeringene som er nødvendige for å takle klimaendringer.

De roper nå på at det offentlige må bruke mer av fellesskapets penger for å sikre at de private investorene i fornybar energi ikke taper penger. Hørt det før når en bransje går dårlig?

Private capital flows into climate investments when public incentives and money make them commercially attractive by taking-off risk and reducing incremental costs. [Mine uthevelser.]

Og så videre. Med andre ord er det ulønnsomt å investere i dagens teknologiske løsninger for fornybar energi. Private investorer melder seg ikke på hvis ikke det offentlige trår til med ståler.

Det er penger i global oppvarming. Mye penger, men de er åpenbart avhengige av at politikere og velgere holdes tilstrekkelig skrekkslagne av frykt for klimaendringer til å sikre pengestrømmene fra statskassene – for det er like åpenbart at teknologien ikke kan konkurrere med mer konvensjonelle energikilder på vanlige markedsvilkår. Og noen smartinger er nok godt posisjonert for å tjene penger på dette. Eller kanskje tape penger, dersom hele klimaoppstyret dør ut av seg selv eller blir motbevist vitenskapelig.

Det kan være greit å ha dette i bakhodet både når man leser alarmistiske presseoppslag eller über-optimistiske anslag over hvor bra, billige og miljøvennlige vindmøller og solceller er. «Follow the money» er nok et ikke så dumt motto.

Ciceros «sunne skepsis»

På Ciceros nettsider finnes en side som kalles «Fakta om klima«. Der kan man lese følgende:

Sunn skepsis

Vil du følge diskusjonen som tar til orde for sunn skepsis i klimaforskningen, besøk nettstedet Skeptical Science som oppdateres fortløpende av fysikeren John Cook.

Videre linkes det til Skeptical Sciences «about page«, der man kan lese at

Skeptical Science is maintained by John Cook, the Climate Communication Fellow for the Global Change Institute at the University of Queensland. He studied physics at the University of Queensland, Australia. After graduating, he majored in solar physics in his post-grad honours year.

Det er flere problemer med dette. Skeptikal Science har en historikk med historierevisjon, noe denne «om-siden» selv er et eksempel på. Ifølge en tidligere versjon av nettsiden oppgav han nemlig følgende:

This site was created by John Cook. I’m not a climatologist or a scientist but a self employed cartoonist and web programmer by trade. I did a Physics degree at the University of Queensland and while I achieved First Class Honours and could’ve continued onto a PhD, I instead quit academia and became a professional scrawler. Too much doodling in lectures, I think.

Ifølge Popular Technology jobbet han som tegner i over ti år uten noen kontakt med akademia eller vitenskap. Dette er allerede et lite varselssignal om det som man kan lese mer om på Popular Technology og det som mange debattanter har erfart, nemlig at hele debatter redigeres i ettertid for å gjøre «historien» mest mulig fordelaktig for aktivistene på SkS. De meritterte klimaforskerne Patrick Michaels og Roger Pielke Sr. fikk til slutt nok av tegneren Cook.

Et annet poeng er selvfølgelig at det norske samfunnet finansierer klimaforskningen og forskerne ved CICERO. Burde vi ikke da forvente at de skal kunne svare på spørsmål om klima selv, i stedet for å henvise til et propagandanettsted på generelt grunnlag? Om ikke annet dokumenterer også SkS at det finnes så og si hundrevis av stridspunkter i klimadebatten. Hvis ikke CICERO kan svare på ett og alt, er det jo også et svar. Den tilsynelatende generelle aksepten av en aktivistside på det ene ytterpunktet i klimadebatten stiller ikke akkurat CICERO i et godt lys som en institusjon med objektive synspunkter på klimaforskningen.

Men det er flere problemer som hefter ved CICEROs «sunnhetsattest» for Skeptical Science: I august i fjor kom bloggeren Brandon Shollenberger over en mappe på Cooks nettsted som inneholdt en rekke bilder. Blant de mer uskyldige var det ett som sammenholdt den meritterte økonomen Richard Tol med Frankensteins kone (fra filmen), men det var også en rekke andre photoshoppede bilder som fremstilte Skeptical Science-medlemmene i nazi-uniformer, inkludert et av John Cook som «Reichsführer», og et av Dana Nuccitelli som nazist på motorsykkel.  Videre ble meningsmotstanderne Anthony Watts, Christopher Moncton og James Delingpole fremstilt som atletiske Sparta-krigere i lendekleder (Watts lo godt av dette og kommenterte at det var lenge siden han hadde sett så bra ut!). Steve McIntyre karakteriserte dette som «homoerotic», men det internasjonale nettsamfunnet klødde seg i hodet. Hva i alle dager var meningen med dette? Bare en uskyldig erotisk lek? Guttestreker? En plan om å late som bildene var produsert av meningsmotstandere, for deretter å påberope seg offerrollen? Eller noe atskillig skumlere? Ingen vet, utenom dem selv.

Et av bildene er gjengitt av alltid høflige Barry Woods (en sunn skeptiker):

cropped-skstrooper_marked

Kilde: Barry Woods.

Vi ser at nazi-symbolene fra det opprinnelige Nürnberg-rallyet i 1936 (originalen finnes HER) er omhyggelig byttet ut med Skeptical Sciences symboler.

Jeg er enig med Steve McIntyre i at bildene er «to say the least, bizarre, if not disturbing». Hva som er bakgrunnen for disse bildene, vet jeg ikke, men er jeg uenig med Pål Prestrud i at «sunn skepsis» er den mest nærliggende beskrivelsen av den virksomheten som aktivistene på Skeptical Science bedriver. Eller vil CICERO poste dette bildet av Herr Cook, fysiker, på sidene sine?

Herr John Cook

Herr Cook og hans kamerater er selvfølgelig også personene bak den nå berømte «97 prosent studien» som er omtalt i foregående post.