Category Archives: Malhusianisme

Quote

Kina hørte på Randers

Den bemerkelsesverdige historien om hvordan Roma-klubbens ideologi fikk politisk gjennomslag i verdens folkerikeste land

For et års tid siden kunne vi lese på TU at «klimaforsker» Jørgen Randers ville ha ettbarnspolitikk for å «redde klimaet».

Ettbarnsfamilier kan dempe befolkningsveksten og er en del av klimaløsningen. Håpet mitt er at det kan bidra litt til å ha en verden som er så lik som mulig den vi har for øyeblikket, sier han.

Meningsfellene til Randers vedrørende klima, som Rolf Presthus ved CICERO og Zero-lederen Marius Holm var svært kritiske.

Presthus uttalte at «Kinesisk ettbarnspolitikk i Norge, eller i verden forøvrig, er helt utenkelig».

Mens Marius Holm sa følgende:

Totalitære systemer har aldri demonstrert noen større vilje og evne til å løse globale, sosiale utfordringer. Randers undervurderer demokratiet totalt, alle gode initiativer i klimapolitikken kommer fra demokratier. Dessuten bør demokrati faktisk settes foran alt, også klimaproblemet, mener Holm.

(Hvilket tiltredes.)

Som så mange andre har jeg uten videre gått ut fra at den kinesiske ettbarnspolitikken var noe de hadde funnet på «der borte», og at bare en totalitær stat kunne ha både vilje og mulighet til å gjennomføre noe så drastisk.

Det siste er selvfølgelig riktig; ingen demokratisk stat ville kunne gjennomføre noe slikt. Men det første – at det var en kinesisk, eller en «rød» idé, viser seg nå å ikke stemme.

Via Matt Ridley kan man lese den oppsiktsvekkende historien om hvordan vestlige, grønne «nymalthusianere» inspirerte Kinas ettbarnspolitikk. Dette har kommet for dagen takket være professor i sosialantropologi ved Harvard Susan Greenhalgh.

Den kinesiske matematikeren Song Jian arbeidet med ballistiske raketter. På sitt første besøk i Vesten i 1978 traff han den nederlandske professoren Geert Jan Olsder på en kongress i Helsinki. Olsder fortalte Song om boken «Hvor går grensen?» (eng. Limits to Growth)  som var publisert på oppdrag av tankesmien Roma-klubben. Boken handlet om en forestående kollaps i sivilisasjonen på grunn av økende befolkning sammen med minkende ressurser.

Song ble tilsynelatende overbevist av de matematiske befolkningsmodellene som boken baserte seg på. Han tok med seg disse ideene tilbake til Kina og begynte å spre de pessimistiske prognosene til Roma-klubben i hjemlandet.

Ifølge hans egne uttalelser ble han også inspirert av Malthus selv, som i 1798 spådde at befolkningen vil øke i den grad at det ville føre til sult og massedød. Han gikk nå i gang med å overbevise makthaverne i Kina om sin «kontrollteori», og i 1979 hadde han overbevist Deng Xiaoping og overvunnet sine meningsmotstandere.

General Qian Xinzhong ble utnevnt til å gjennomføre Songs ideer, og beordret sterilisering av alle kvinner med to eller flere barn, innsetting av «spiral» for alle kvinner med ett barn (det var forbudt å fjerne den), forby fødsler for alle kvinner under 23 år og påbudt abort for alle «uautoriserte» svangerskap – helt opp til åttende måned! Ikke rart at politikken er blitt kritisert av menneskerettsorganisasjoner, kristne grupper og andre.

Til tross for denne grusomme og autoritære politikken, er det mange i her i vest som har hatt en dårlig skjult beundring for Kinas ettbarnspolitikk, ikke minst på den «grønne» siden. Og general Qian ble belønnet med en pris av FNs generalsekretær i 1983.

I øyeblikket ser det ut til at Kina er i ferd med å tenke nytt om ettbarnspolitikken, og det er ting som tyder på at den går mot sin avslutning.

Men sirkelen er altså sluttet – det var nettopp Jørgen Randers og ideene fra Roma-klubben, som han jo er medlem av, som dannet det ideologiske grunnlaget for ettbarnspolitikken i Kina. Vestlig og «grønn» malthusianisme altså, og ikke en østlig versjon av marxisme (Karl Marx var forøvrig en skarp kritiker av Malthus).

Om Roma-klubben og Jørgen Randers selv er klar over dette, er i skrivende stund uvisst – ingen ting på nettsidene deres tyder på det.

Oppdatert 20.01.2014: Seoto på klimaforskning.com gjør meg oppmerksom på at disse sammenhengene har vært kjent en god stund.
Ut fra dette finner jeg det like fullt forunderlig at ingen journalist spurte Randers om han var fornøyd med at Kina hadde iverksatt Romaklubbens ettbarnspolitikk, da Randers kom med utsagnet i media for et års tid siden.