Tag Archives: politikk

Støvsugerdirektivet og interessene bak det

Som allerede godt kjent trer et nytt EU-direktiv om støvsugere i kraft fra 1. september. Etter dette vil det innen EU bli forbudt å selge støvsugere med effekt på over 1600 Watt, og fra 2017 på over 900 Watt.

Det nye direktivet ser ut til å bli innført uten motstand også i Norge, ettersom Olje- og energidepartementet ikke har noen bemerkninger til direktivet.

«Støvsugerdirektivet» er imidlertid bare en del av EUs økodesign-direktiv for energirelaterte produkter. Nemko lister opp:

  1. Enkle dekodere
  2. Kjeler og kombikjeler
  3. Varmtvannsbeholdere
  4. Datamaskiner
  5. TV
  6. Standby tilstand og energiforbruk i av-stilling
  7. Eksterne strømforsyninger
  8. Kontorbelysning
  9. Gatebelysning
  10. Klimaanlegg
  11. Vifter
  12. Elektriske motorer
  13. Sirkulasjonspumper
  14. Kjøle- og fryseapparater for husholdning
  15. Oppvaskmaskiner for husholdning
  16. Vaskemaskiner for husholdning
  17. Tørketromler for husholdning
  18. Støvsugere
  19. Belysnig del I og del II.
  20. Ovner
  21. Platetopper og griller.
  22. Kaffekokere
  23. Apparater for nettverkstilkopling

Så er teknologiske forbedringer automatiske følger av byråkratiske vedtak? Er vaskemaskiner, oppvaskmaskiner osv. like bra eller bedre enn før som følge av dette? Mine egne erfaringer gir meg grunn til å tvile på det: Mine gamle modeller vasket bedre enn dem jeg skiftet dem ut med. Og er ikke konkurransen mellom produsentene god nok når det gjelder å utvikle de beste og mest effektive produktene?

Så hvorfor kan ikke EU stole på at forbrukerne selv vil greie å velge det beste produktet, ut fra «best i test» osv.? Svaret er at disse direktivene er ikke skapt ut fra et ønske om å gjøre verden bedre for forbrukerne, altså folk flest, men for å redde verden fra «global oppvarming». Som Nemko skriver:

Energisparing er det mest virkningsfulle tiltak for å begrense global oppvarming. Lovgiverne i EU har innsett at dette også er et miljøtiltak tiltak som er gjennomførbart.  Det sparer landene i EU for store investeringer i infrastruktur, sparer forbrukere og bedrifter for kostnader og sikrer mot politisk press fra leveransekjeden av energi.

EU vet hva som er best for oss altså… men det som ikke nevnes, er at dette er resultatet av en omfattende grønn lobbyvirksomhet fra stiftelser som Den europeiske klimastiftelsen, European Climate Foundation (ECF), som selv skryter uhemmet av det de har oppnådd gjennom sin lobby- og PR-virksomhet (den siste uthevingen er min):

Adopting stricter standards and effective labels for appliances and equipment All energy-using products made in or imported into the EU must meet minimum energy performance standards and product labels that encourage the production and purchase of more efficient models. The Ecodesign and Energy Labelling directives both established complex processes for designing and adopting new standards and labels. To counter industry efforts to weaken requirements and delay implementation, we support a network of technical experts and NGOs that monitor and participate in the regulatory process and arm policymakers with data and analyses to ensure adoption of the most ambitious, technically and economically feasible requirements. Our work in this arena has already led to notable successes, most recently on boilers and vacuum cleaners.

ECF bruker 25 millioner euro, eller 200 millioner kroner, i året på å «bende» EUs politikk i ønsket retning.

Men som Ben Pile skriver, den politiske beslutningsprosessen, verken i EU eller andre steder, burde ikke være en lekegrind for rike stiftelser og deres velgjørere. Dette er ikke demokratisk valgte institusjoner som er til for å informere allmennheten, men for å nekte oss et demokratisk uttrykk. Det handler om å forvandle den politiske prosessen, å berøve folket makt og legge den i hendene på de «grønne» organisasjonene og de særinteressene de representerer.

 

Reklamer

På Høyden sensurerer grasrota

Sent i går kveld la jeg inn en leserkommentar under mitt alter ego på Disqus under et leserbrev av Eystein Jansen i På Høyden. Kommentaren var egentlig ikke et svar til Jansen, men til den forrige leserkommentaren fra Kikki Helga Flesche Kleiven, som henviser til en leder i Dagens Næringsliv der Fremskrittspartiets Jan-Henrik Fredriksen blir kalt for en «sullik». Klok av tidligere skade når det gjelder å kommentere avisartikler, tok jeg kopi av leserinnlegget, og det lød slik:

Innlegg av Nature Trick i På høyden 100214

Jeg for min del synes ikke klimadebatten kommer noe videre ved å slenge ubehjelpelige plattheter som «sullik» etter folk. Det er en reell skepsis blant folk og det er ikke noe merkelig at det finnes politikere som representerer dem: Det kalles til vanlig demokrati. En politiker har en soleklar både rett og plikt til selv å velge hvilke politiske tiltak, om noen, som bør treffes som respons på de funnene forskningen gjør, med den legitimitet som følger av at vedkommende er demokratisk valgt. Det er heller ikke slik at det er et «lineært» forhold mellom forskernes funn og politiske vedtak eller tiltak. Et slikt syn virker naivt, og hadde det vært slik, hadde vi jo bare kunnet avskaffe politikerne og byttet dem ut med ekspertene, men ekspertenes eksistensberettigelse er nå engang at de har noen å være eksperter for – på sitt område, vel og merke, for politikk er en helt annen kunst enn mikrobiologi eller atmosfærefysikk, og den innebærer blant annet å veie kryssende hensyn opp mot hverandre.

Rektor Olsen har pekt på to slike kryssende hensyn – nemlig alt det gode som rimelig og tilgjengelig «fossil» energi gjør for verden, satt opp mot «konsensus» innen klimaforskningen. Og av dette har professor Lommerud i et annet innlegg trukket den konklusjonen at det er et politisk, og ikke et etisk, spørsmål. Jeg er tilbøyelig til å være enig – men dersom fossilt brensel har en positiv innvirkning på levestandarden for folk i verden, herunder den aller fattigste milliarden av oss, og de politiske valgene som kreves for at rike akademikere i vår del av verden kan ha det godt med seg selv og sin etikk, faktisk skulle komme til å slå negativt ut for denne langsiktige positive utviklingen vi er inne i (se f.eks. Bill Gates siste årsrapport) – hvordan vil det da stille seg med det overordnete etiske spørsmålet?

Jeg viser til klimaforsker John Christy om «the moral issue»: http://www.youtube.com/watch?v=SME_YJgZbIQ

– som er ytterst relevant for det rektor Olsen uttalte.

For øvrig har DN tatt et krystallklart standpunkt og sier «Ja til oljeforskning»: http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2760507.ece

——————————–

Innlegget ble slettet uten noen form for kommentar eller henvisning til regler. Det er mulig På Høyden har som krav at innleggene må være undertegnet med navn, men jeg kan ikke finne noen slik regel. Jeg kan heller ikke se at innlegget er usaklig – det er jo ikke meg som kaller folk med andre meninger for «sulliker».

For ordens skyld har jeg ikke tatt rede på hva Jan-Henrik Fredriksen har sagt som kvalifiserer ham som «sullik». Jeg regner med at det ikke det er nødvendig, for hadde han vært en «sullik» slik vi vanligvis forstår ordet, hadde han ikke blitt kommentert på lederplass i DN, av den enkle grunn at «ekte» sulliker aldri blir det. Antakelig har han bare reist tvil om hvor sikkert det nå egentlig er at menneskene påvirker klimaet i negativ retning, og dermed har fått en viss lederskribent i DN til å miste fatningen .

Det er ikke første gang, blant annet kalte de en hel nasjon for «uærlig» da Canada meldte seg ut av Kyoto, fordi DN påsto at de ikke gikk ut med dette før klimaforhandlingene i Sør-Afrika var avsluttet. Informerte mennesker var imidlertid kjent med at Canada ville trekke seg allerede flere uker før klimatoppmøtet begynte, fordi dette blant annet var meldt av kanadiske medier.

Uheldigvis hadde DN da stengt sine kommentarfelt og dermed også lesernes mulighet til å holde avisen informert om hva som skjer i verden.