Tag Archives: Propaganda

Billig propaganda fra Greenpeace

Greenpeace-sjefen Kumi Naidoo var i Oslo forleden og ble intervjuet av Dagbladet, der han blant annet sa:

Nå gjennomlever Norge et vanskelig øyeblikk i historien. Jeg tror dere er innovative og teknologisk avanserte nok til å vende klimakrisen til en mulighet. Men dere har vært for trege med å omstille dere fra en oljeavhengig økonomi. Dessverre motvirker det alt det positive dere gjør for utvikling. Jeg spør som afrikaner: Hva er poenget med å være blant verdens største bistandsytere, når dere samtidig bidrar til brenning av fossilt drivstoff som skaper kriser som den i Darfur?

– Hvordan henger de to tingene sammen?

– Folkemordet i Darfur vil bli forstått som den første store ressurskrigen skapt av klimaendringer.

Tsjad-sjøen var en av de største innsjøene i verden. Den har krympet, som FNs generalsekretær uttrykker det, til en dam. Sahel-ørkenen flytter seg raskt sørover, mangel på vann og fruktbart land gir matmangel. Det var alt opportunistiske politikere trengte for å fyre opp en etnisk konflikt, resonnerer han.

(Sitert fra en sekundær kilde, siden jeg ikke har abonnement på Dagbladet.)

Nå er kanskje folks bullshit-detektor mer enn tilstrekkelig til å forstå hva dette er for noe: Reinspikka politisk propaganda og intet annet, rettet mot den norske olje- og gassindustrien. Men kanskje det kan være verdt å ha noe litt hardere å slå i bordet med når dette kommer fra selveste Greenpeace-sjefen og blir gjengitt i en av landets største aviser.

Det finnes god forskning som sier det motsatte av det Greenpeace hevder. Halvard Buhaug skriver i artikkelen Climate not to blame for African civil wars

Vocal actors within policy and practice contend that environmental variability and shocks, such as drought and prolonged heat waves, drive civil wars in Africa. Recently, a widely publicized scientific article appears to substantiate this claim. This paper investigates the empirical foundation for the claimed relationship in detail. Using a host of different model specifications and alternative measures of drought, heat, and civil war, the paper concludes that climate variability is a poor predictor of armed conflict. Instead, African civil wars can be explained by generic structural and contextual conditions: prevalent ethno-political exclusion, poor national economy, and the collapse of the Cold War system.

(Min utheving.)

Men til og med Klimapanelet motsier den grønne aktivisten. I sin rapport nr. 5 viser Klimapanelet til 5 grundige studier av Darfur som konkluderer med at problemet er sammensatt og skyldes en rekke helt andre grunner, blant annet en historie med tidligere vold, manipulering av etniske skiller fra regimet i Khartoum, svekkelse av tradisjonelle mekanismer fra myndighetenes side, sult, systematisk utestengelse av lokale etniske grupper fra det politiske liv, begrenset økonomisk utvikling og utilstrekkelige offentlige tjenester og sosial beskyttelse. Disse politiske årsakene er langt viktigere grunner enn variasjoner i klimaet, skriver Klimapanelet:

«Climate variability or climate change are popularly reported to be significant causes of the mass killing in the Darfur region that began in 2003 […]All studies of this conflict agree that it is not possible to isolate any of these specific causes as being most influential […]. Most authors identify government practices as being far more influential drivers than climate variability noting also that similar changes in climate did not stimulate conflicts of the same magnitude in neighboring regions[…]

(AR5 arbeidsgruppe II, side 773.)

Man skal med andre ord enten være dårlig informert eller temmelig uryddig både intellektuelt og menneskelig for å kunne knytte dette opp mot den norske oljevirksomheten, uansett hvilket standpunkt man måtte ha i selve klimadebatten. Og det lukter ikke helt godt når man forsøker å spille på folks følelser ved å bruke slike menneskelige tragedier som propagandavåpen for å fremme sine egen agenda. Folk flest burde gjenkjenne dette for det det er.

H/T Ben Pile, som har en grundig analyse som favner videre enn min. I England gjøres det nå også kynisk bruk av tragediene i Middelhavet for å knyttet dem opp mot den «grønne fortellingen».

«The fact that people try to escape conflict and persecution needs no explanation.»

 

Med frykten som våpen

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) har kjørt i gang en ny PR-kampanje fram mot et klimatoppmøte i FNs hovedkvarter i New York 23. september. PR-kampanjen er i form av ren science fiction, værmeldinger fra år 2050.

Det er en kjent sak at meteorologene ikke kan spå været lenger framover i tid enn toppen et par uker. Men det er vel også overflødig å si at værmeldingene i fremtiden ikke kan være gode når man klamrer seg innbitt til troen på en «klimakrise» som hele tiden glimrer med sitt fravær i den virkelige verden. Interessant nok er det plenty oversvømmelser i dem, til tross for at FNs egen spesialrapport om ekstremvær, «SREX» fra 2012, ikke en gang kunne si om det hadde blitt mer eller mindre flom i verden!

PÅ FNs egne sider kan vi lese at

«There is a sense that change is in the air.»

Og det kan man vel saktens tenke, når det ikke har vært noen signifikant temperaturøkning i verden de siste 15-20 år eller så. Det er vel derfor FN har måttet bytte ut «science» med «science fiction».

Propagandaen føyer seg også inn i et mønster: Siden det ikke blir noe varmere i verden for tiden, og klimamodellene blir mer og mer feil for hver dag som går, har klimapropagandaen skiftet fokus fra global oppvarming til været.

Den ikke-eksisterende oppvarmingen skaper altså stadig dårligere vær.

 

Ciceros «sunne skepsis»

På Ciceros nettsider finnes en side som kalles «Fakta om klima«. Der kan man lese følgende:

Sunn skepsis

Vil du følge diskusjonen som tar til orde for sunn skepsis i klimaforskningen, besøk nettstedet Skeptical Science som oppdateres fortløpende av fysikeren John Cook.

Videre linkes det til Skeptical Sciences «about page«, der man kan lese at

Skeptical Science is maintained by John Cook, the Climate Communication Fellow for the Global Change Institute at the University of Queensland. He studied physics at the University of Queensland, Australia. After graduating, he majored in solar physics in his post-grad honours year.

Det er flere problemer med dette. Skeptikal Science har en historikk med historierevisjon, noe denne «om-siden» selv er et eksempel på. Ifølge en tidligere versjon av nettsiden oppgav han nemlig følgende:

This site was created by John Cook. I’m not a climatologist or a scientist but a self employed cartoonist and web programmer by trade. I did a Physics degree at the University of Queensland and while I achieved First Class Honours and could’ve continued onto a PhD, I instead quit academia and became a professional scrawler. Too much doodling in lectures, I think.

Ifølge Popular Technology jobbet han som tegner i over ti år uten noen kontakt med akademia eller vitenskap. Dette er allerede et lite varselssignal om det som man kan lese mer om på Popular Technology og det som mange debattanter har erfart, nemlig at hele debatter redigeres i ettertid for å gjøre «historien» mest mulig fordelaktig for aktivistene på SkS. De meritterte klimaforskerne Patrick Michaels og Roger Pielke Sr. fikk til slutt nok av tegneren Cook.

Et annet poeng er selvfølgelig at det norske samfunnet finansierer klimaforskningen og forskerne ved CICERO. Burde vi ikke da forvente at de skal kunne svare på spørsmål om klima selv, i stedet for å henvise til et propagandanettsted på generelt grunnlag? Om ikke annet dokumenterer også SkS at det finnes så og si hundrevis av stridspunkter i klimadebatten. Hvis ikke CICERO kan svare på ett og alt, er det jo også et svar. Den tilsynelatende generelle aksepten av en aktivistside på det ene ytterpunktet i klimadebatten stiller ikke akkurat CICERO i et godt lys som en institusjon med objektive synspunkter på klimaforskningen.

Men det er flere problemer som hefter ved CICEROs «sunnhetsattest» for Skeptical Science: I august i fjor kom bloggeren Brandon Shollenberger over en mappe på Cooks nettsted som inneholdt en rekke bilder. Blant de mer uskyldige var det ett som sammenholdt den meritterte økonomen Richard Tol med Frankensteins kone (fra filmen), men det var også en rekke andre photoshoppede bilder som fremstilte Skeptical Science-medlemmene i nazi-uniformer, inkludert et av John Cook som «Reichsführer», og et av Dana Nuccitelli som nazist på motorsykkel.  Videre ble meningsmotstanderne Anthony Watts, Christopher Moncton og James Delingpole fremstilt som atletiske Sparta-krigere i lendekleder (Watts lo godt av dette og kommenterte at det var lenge siden han hadde sett så bra ut!). Steve McIntyre karakteriserte dette som «homoerotic», men det internasjonale nettsamfunnet klødde seg i hodet. Hva i alle dager var meningen med dette? Bare en uskyldig erotisk lek? Guttestreker? En plan om å late som bildene var produsert av meningsmotstandere, for deretter å påberope seg offerrollen? Eller noe atskillig skumlere? Ingen vet, utenom dem selv.

Et av bildene er gjengitt av alltid høflige Barry Woods (en sunn skeptiker):

cropped-skstrooper_marked

Kilde: Barry Woods.

Vi ser at nazi-symbolene fra det opprinnelige Nürnberg-rallyet i 1936 (originalen finnes HER) er omhyggelig byttet ut med Skeptical Sciences symboler.

Jeg er enig med Steve McIntyre i at bildene er «to say the least, bizarre, if not disturbing». Hva som er bakgrunnen for disse bildene, vet jeg ikke, men er jeg uenig med Pål Prestrud i at «sunn skepsis» er den mest nærliggende beskrivelsen av den virksomheten som aktivistene på Skeptical Science bedriver. Eller vil CICERO poste dette bildet av Herr Cook, fysiker, på sidene sine?

Herr John Cook

Herr Cook og hans kamerater er selvfølgelig også personene bak den nå berømte «97 prosent studien» som er omtalt i foregående post.

 

Om bølger i bloggosfæren, 97 prosent og hentesveis

Artikkelen til Cook et al fra 2013, den du vet om at «97 prosent av forskerne er enige osv.», fortsetter å skape bølger.

Ikke at den er så veldig interessant i seg selv. For de fleste er det neppe overraskende at de fleste klimaforskere stiller seg bak det rådende synet om menneskeskapte klimaendringer. Dels fordi det er levebrødet deres, dels fordi Klimapanelet har gitt dem i oppdrag å bli enige, og dels fordi vi med Bengtsson-affæren friskt i minnet nettopp har fått demonstrert hvordan meningsterroren innen klimatariatet fungerer i praksis: Ingen avvik fra Partilinja tolereres.

Det som fortsetter å skape debatt, er imidlertid ikke så mye funnene eller detaljene i artikkelen selv, men omstendighetene rundt dem, herunder med usannheter fra forfatterne, som ikke har villet utlevere data til andre forskere. Brandon Shollenberger fant imidlertid dataene «liggende og slenge» på Internett, uten passordbeskyttelse, og lastet dem ned. Universitetet reagerte da med å sende ham et brev med trussel om å saksøke ham hvis han publiserte dataene – og dersom han publiserte selve brevet! Shollenberger tok en tenkepause, og la deretter dataene ut på nettet, fritt tilgjengelige for kreti og pleti. Noe forfatterne selvfølgelig skulle ha gjort selv i utgangspunktet. Det er neppe noen «rykende pistol» om juks der, men temmelig sikkert om svakheter i metode, tilnærming og gjennomføring.

Men altså, at «klimaforskerne er enige», er selvfølgelig et stort gjesp. Det eneste som jo er litt artig, er timingen: Artikkelen kom ut samtidig med at analysen av klimamodeller og observasjoner i Klimapanelets 2. utkast ble lekket. Den viste som kjent at de har tatt feil på den måten at klimaet ikke kan være så følsomt for CO2 som modellene simulerer – de viser for mye oppvarming – og da er det jo greit å vite at alle var enige.

Obama og hans villedere

Det har imidlertid også dukket opp en annen liten ting i forbindelse med 97-prosent artikkelen:

I fjor tvitret president Barack Obama i anledning undersøkelsen at «97 prosent av forskerne er enige: Klimaendringene er virkelige, menneskeskapte og farlige».

Han linket til en artikkel fra Reuters, som igjen viste til den aktuelle artikkelen av Cook et al, publisert i tidsskriftet Environmental Research Letters (ERL).

Men Obama har et problem: Han har åpenbart blitt villedet av sine rådgivere, siden det ikke er noe som helst i 97-prosents undersøkelsen som støtter utsagnet om at forskerne er enige om at klimaendringene er «farlige«. Undersøkelsen gjaldt artikler der klimaendringer ble nevnt, med en vurdering av om de støttet synet om at de var menneskeskapte – ikke om de var farlige, eller om global oppvarming utgjorde en eller annen form for risiko eller trussel.

Heller ikke Reuters maktet å gjengi funnene i artikkelen riktig, selv om de ikke nevner noe om «farlige». Reuters begynner med å si at 97 prosent av «forskerne» sier at global oppvarming er «hovedsakelig» menneskeskapt, noe som ikke er riktig fordi 1) hvis «hovedsakelig» betyr mer enn 50 prosent av den observerte oppvarmingen, støttes ikke denne konklusjonen av artikkelen selv, 2) undersøkelsen talte artikler, ikke hoder, og 3) undersøkelsen omfattet 11944 sammendrag fra vitenskapelige artikler, og ikke 4000 som påstått av Reuters. Over 66 prosent av de undersøkte artiklene uttrykte ingen spesiell mening den ene eller den andre veien om menneskeskapt global oppvarming, så tallet 97 prosent gjelder uansett bare et delsett av korpuset.

Kammen og hentesveisen

Det flere ikke var klar over på det aktuelle tidspunktet, var at redaktøren for tidsskriftet som publiserte artikkelen, Environmental Research Letters (ERL), Daniel M. Kammen, også er vitenskapelig rådgiver for Obama.

sin egen blogg promoterte han både Cook et als artikkel og Obamas tweet.

Nå kom riktignok ikke tvitringen direkte fra Obama, men fra en gruppe som driver kampanje for politikken hans. Men det er like fullt «offisielt» den amerikanske presidenten som taler, og meldingen vakte mye oppstuss rundt omkring i verden.

Men altså:

  • Kammen er rådgiver for den amerikanske presidenten.
  • Han er også redaktør for et vitenskapelig tidsskrift, og promoterer en artikkel fra dette tidsskriftet.
  • Både presidenten og Reuters skriver usant og/eller misvisende om funnene i artikkelen.
  • Kammen har en åpenbar interessekonflikt her: Mannen han arbeider for, feilsiterer en artikkel som han selv har godkjent for publisering. Har han ikke en viss etisk plikt, også som forsker, til å sørge for en sannferdig beskrivelse av virkeligheten? Men så langt jeg vet, er ingen korrigeringer eller presiseringer fra Kammen er å spore.
  • I stedet ligner de pussige utfluktene og hemmeligholdet, pluss de diverse påstandene som artikkelen ikke gir dekning for, stadig mer på en utpreget hentesveis som begynner svært langt fra toppen, men som er pent lagt på plass av Kammen.

———————–

José Duarte, etter det jeg forstår en nykommer i klimadebatten, kaller dette for en «etisk katastrofe» (søk etter Duarte i kommentarfeltet på Judith Currys blogg). For en som har vært med en stund og observert nivået på usaklighetene, ikke bare fra amatører men fra forskerne selv, er det ikke spesielt overraskende at et nykommer blir sjokkert.

Han har også krevd at artikkelen blir trukket, se Duartes egen blogg.

Den typiske skeptiker er en nøktern fagperson

Sist 16. februar var den amerikanske utenriksministeren John Kerry i Indonesia og holdt en tale der han likestilte klimaskeptikere med utgrupper som mener at jorden er flat, eller «Flat Earth Society». Dette er ikke utypisk for hvordan den såkalte eliten, på et ofte dårlig informert og upålitelig grunnlag hentet fra aktivister og propagandister, framstiller folk som ikke er enig i dogmene deres.

Kerry fikk tilsvar i The Wall Street Journal av forskerne Richard McNider og John Christy, som er professorer i atmosfærefysikk ved Universitetet i Huntsville, Alabama. De kan neppe kalles «flat-earthers», og de pekte på at den flate jorden en gang utgjorde nettopp det vitenskapelige «konsensus» som Kerry påberoper seg. De påpekte også at

Most of us who are skeptical about the dangers of climate change actually embrace many of the facts that people like Bill Nye, the ubiquitous TV «science guy,» say we ignore.

Nå har The Scottish Climate & Energy Forum nettopp gjennomført en spørreundersøkelse blant over 5000 deltakere i den internasjonale klimadebatten, de fleste formodentlig skeptikere, og presentert noen foreløpige resultater:

  • De fleste av dem som svarte, er ingeniører, forskere i «harde» vitenskaper og IT-eksperter
  • De fleste av dem var enige i at jorden er blitt varmere, at CO2-innholdet i atmosfæren øker på grunn av menneskelig virksomhet og at CO2 har en oppvarmende effekt
  • Men bare 2% trodde at en økning i CO2 vil føre til katastrofal global oppvarming

Above all, these highly qualified people – experts in their own spheres – look at the published data and trust their own analysis, so their views match the available data. They agree that the climate warmed over the 20th century (this has been measured), that CO2 levels are increasing (this too has been measured) and that CO2 is a warming gas (it helps trap heat in the atmosphere and the effects can be measured). Beyond this, the survey found that 98% of respondents believe that the climate varies naturally and that increasing CO2 levels won’t cause catastrophic warming.

Undersøkelsen viser at den måten den typiske skeptiker blir framstilt på av John Kerry og mange andre, er politisk propaganda rettet mot å sverte folk som ikke er enig med dem. Og kanskje særlig uenige om de politiske konklusjonene av forskningen. McNider og Christy skriver:

«Consensus» science that ignores reality can have tragic consequences if cures are ignored or promising research is abandoned. The climate-change consensus is not endangering lives, but the way it imperils economic growth and warps government policy making has made the future considerably bleaker.

«Klimakrigen» er i realiteten vel så mye en politisk og ideologisk strid som en vitenskapelig. Såpass er det rimelig lett å lese ut av den ondsinnede propagandaen fra fremtredende klimakatastrofister.